Konrad er en 7 mnd gammel labrador gutt uten papirer. Han er kastrert og blir levert med pass.

Herlige gutt som trenger et nytt stabilt hjem. Rolig og snill inne, elsker alt av hunder, mennesker og barn. Liker og leke med andre hunder, trene å gå på tur. Lettlært hund som tar ting fort. Har lært sitt og gi labb på kort tid. Går fint i bånd. Blir trent på bur nå. Det er litt skummelt siden han ikke er vant med det, men går fint inn og henter godbit for så å gå ut igjen. Blir nå trent på å være hjemme alene. Elsker kos og liker godt å ligge inntil deg i sofaen.

Bor i fosterhjem sammen med 3 tisper og 2 katter. Hannhunder synes han også er veldig kjekt å leke med når han treffer de på tur. Dyrlegebesøk er gøy synes han. Egentlig en veldig lettvint hund å ha med å gjøre.

Kan du tenke deg å gi Konrad et godt nytt hjem? Send mail til mona@hundehjelpen.net.

Har alltid hatt lyst på en minigris, men passer vel heller dårlig i et borettslag. En av valpene vi omplasserte, som kom via politiet/dyrevernet, bor på Tjelta og der er det minigriser. Sendte en melding til Maren som eier Mira for å høre om jeg kunne prøve å klikkertrene en av minigrisene. Naboen syntes det hørtes ut som en god plan og i neste uke blir det første treningstime med minigrisen. Gleder meg som en unge. 

Kommer til å blogge om treningen fremover, så det er bare å følge med. Bruker samme metode som når vi trener på hunder, så her blir det tips å hente til dere som har hund.

Anett i hundehjelpen avdeling Larvik har minigris som heter Gunnar. Den er trent, men ikke klikkertrent. Er med på hundetreff i Larvik og godt sosialisert med alt av hunder, katter, mennesker og barn. Bildet er av Gunnar som passer på trappen hjemme.

Var samboer i Kvinesdal når jeg var ung og da kom samboeren hjem med en liten søt gris til meg. Det viste seg at det var et villsvin og ble veldig fort stor. Den ble kjempesnill og gikk sammen med hunden jeg hadde da. Han ble trent til å gå på do i sandkassen vi hadde inne på vaskerommet og sov der fint om natten. Det eneste var at hvis han ikke fikk mat på faste tider, raserte han hele bakrommet. Han ble veldig fort stor og ble sendt tilbake til gården til kompisen av samboeren min desverre. 

Nå er jeg veldig klar for å trene en minigris. Litt forandring fra å trene hund. Skal bli spennende og se hvor fort minigrisen tar treningen. Første økten blir å gjøre meg til venns med grisen og belønne for å ta kontakt. Neste steg blir shaping og kontaktlyd.

Følg med i Mona sitt klikkertrening av minigris prosjekt.

Torsdag ettermiddag kom en dame heseblesende på verandaen min og lurte på om jeg kunne hjelpe til lengre nede i gaten. En hund hadde hoppet fra 3 etg i blokkene hvor vi bor. Den sprang nå løs rundt i gaten og virket veldig stresset. De hadde hørt den skrike i flere dager og var virkelig bekymret nå når den hadde hoppet 3 etg ned.

Hev på meg klær og tok turen ned. Ropte på hunden og den springende mot meg men klarte ikke å få på den bånd. Begynte å undersøke litt rundt med folk. Hunden gikk rett til angrep på en liten hund som gikk tur og fant ut at vi måtte få henne inn en eller annen plass.

Det var en pincher jente som hadde rømt fra plassen hun var på ferie. De som passet henne var på jobb og hadde glemt å lukke vinduet og hunden hadde hoppet ut på verandaen. Naboen i 3 etg hadde kikket ut på verandaen i halv 12 tiden på dagen og da hadde hunden stått på utsiden hos han og kikket inn før den hadde hoppet ned i 2 etg og videre ned i første.

Fikk lurt hunden inn i gangen og lukket igjen døren før jeg ringte politet og fikk snakket med falken. De kunne ikke komme før om en time så vi satte hunden i bånd utenfor med vann og mat. Naboer skulle se til den til falken kom. Mens vi stod der og snakket kom den en litt usikker mann bort og jeg spurte om han kjente til hunden. Ja det skulle være vist. Han hadde kommet hjem og fant ikke hunden og var rimelig stresset og hadde ringt direkte til kjæresten for å høre om hun hadde tatt hunden med seg på jobb. Han ble enda mer stresset når han fant ut at hunden hadde vært hjemme når hun gikk hjemmefra og var veldig glad for å se hunden når han skjønte at det var henne vi hadde i bånd.

Fikk avbestilt falken og fortalt at hunden hadde hoppet fra 3 etg og ned, men så ut til å være frisk som en fisk til tross for hoppet. Utrolig hva hunder kan overleve og ikke engang få en skramme.

Pinchere er sprettne hunder, men de er også kjent for å ikke takle å være alene hjemme. En må jobbe ekstra hardt med disse hundene siden de har en tendens til å være usikre i utgangspunktet. Jeg anbefaler ingen denne rasen desverre. Det kan høres ut som diskriminering. Men jeg får så sykt mange henvendelser på denne rasen for usikkerhet og seprasjonsangst at det kan ikke bare være eierne sin feil.

Godt gikk det med hunden i allefall til tross for hopp fra 3 etg som er rimelig høyt her vi bor.

De fleste hunder må være alene hjemme i løpet av en dag. Du skal gjerne på jobb eller har ærend som krever at hunden må være alene hjemme. Det er en del eiere som får seg hund når de har feks ferie, barselspermisjon osv. De glemmer å lære hunden å være hjemme alene. Dette kan straffe seg når du så gjerne skal begynne å jobbe igjen og så finner en ut at hunden faktisk ikke kan være hjemme alene. Den er redd for å være alene og har utviklet seprasjonsangst. Hunder med sterk grad av seprasjonsangst har det ikke bra når de blir forlatt av sin eier og det resulterer i bjeffing eller uling når de er hjemme alene.

Hunder trenger å LÆRE å være hjemme alene. De er sosiale flokkdyr og trygghet er viktig for hunder. Derfor må du du ta denne treningen på alvor når du får en valp i hus. Det er lettere å trene en valp til å være hjemme alene, enn en hund som du har gått hjemme med i lengre tid. Sett av tid til å trene hunden din til å være hjemme alene kort tid etter hunden har kommet i hus. Du starter med å gå ut med søpla og belønner hunden når du kommer inn igjen hvis den har vært rolig når du har vært ute. Du øker på etter hvert som det går bra. Begynn kun med tur ut med søpla. Så en runde i gaten, en tur på butikken kommer etter hvert. Tren litt hver dag og øk tiden når det går bra. Sett opp filmkamera eller mobilen på innspilling slik at du hører hva hunden gjør når du går fra den.  Gi gjerne hunden noe å gjøre på når du går fra den i begynnelsen. Et bein eller en fryst kong med leverpostei er å anbefale.

Dette kan du gjøre på flere måter og anbefaler dere og lese om fordeler med bur og hvordan tilvenne hunden til buret ved å følge linken her  http://www.hundehjelpen.net/Sp-rsm-l-og-svar.html. 

Når du starter hjemme alene treningen med en hund som allerede har utviklet seprasjonsangst kan det være lurt å kjøpe seg DAP som du setter inn i en kontakt i veggen. Denne sender ut lukt som gjør at hunden roer seg når den kjenner lukten. Noen hunder responderer veldig bra på dap mens andre har det ingen effekt på desverre. Klarer du ikke å gjennomføre hjemme alene trening med eller uten dap, bør du snakke med dyrlegen din ang et medikament som heter Clomicalm. Mange er negative til bruk av medikamenter og tror at hunden blir dopet av dette medikamentet. Det gjør de ikke. Det hunden blir dopet av heter Calmivet og er noe helt annet.

Clomicalm går direkte på sentralnerven i hjernen og gjør at hunden distanserer seg litt mer fra deg. Hunder som har seprasjonsangst har til vanlig en tendens til å følge eier uansett hvor eier befinner seg i huset. Du vil etter kort tids bruk merke at hunden slapper mer av og at du kan bevege deg rundt i huset uten at du har en hund som dilter etter deg 24/7, Hundens stress nivå vil også gå ned og hunden får i tillegg den søvnen den trenger. 

Treningstips til at hunden ikke skal dilte etter deg når dere er hjemme kan være å trene sitt og bli øvelser. Begynn med å trene sitt og bli i samme rom. Når hunden takler dette, kan du gå ut i stuen og la hunden være på kjøkken. Målet er at hunden skal lære å takle at du befinner deg i et annet rom enn deg. Bruk lav belønning når du belønner hunden for å bli værende. Har du for god belønning vil hunden stresse mens den venter på at du skal komme tilbake med den gode belønningen den forventer. Du skal redusere belønningen etterhvert som hunden takler å bli i et rom når du  går over i et annet. Målet er at hunden skal være rolig og avbalansert etterhver som den blir vant med å være i et rom uten deg til stede.

Å straffe en hund som er redd for å være alene vil bare føre til at den blir redd deg i tillegg til å være alene hjemme og det er hverken du eller hunden tjent med. Kun positiv trening vil hjelpe på hunder har seprasjonangst og all trening må gå gradvis. Det krever tid, tolmodighet og gjerne hjelp av en atferdskonsulent hvis hunden har utviklet seprasjonsangst.

Hjemme alene treningen ved bruk av Clomicalm vil gå mye lettere og du vil sannsynligvis etter ca 3-6 mnd bruk sammen med trening kunne ta hunden av Clomicalmen. Det er viktig å merke seg at bruk av Clomicalm uten trening vil ha liten effekt. Du vil gjerne merke bedring når hunden går på medisinen, men så fort du tar hunden av, vil det gå tilbake til slik det var før du begynte på medisinen. Gi Clomicalm i 3-5 dager før du starter hjemme alene treningen. Dyrleger eller en atferdsterapaut kan følge deg opp når hunden har utviklet seprasjonangst.

Å ha en hund som har utviklet seprasjonsangt er hverken lett for deg eller hunden. Ta derfor treningen på å være hjemme alene alvorlig og start treningen tidlig. Har hunden allerede utviklet seprasjonsangst er det på tide å ta kontakt med en atferdsterapaut eller dyrlege for råd og veiledning. Målet er å ha en avslappet hund som trives med å være hjemme alene.

Hilsen Mona

Dyrevennlige Mona er ikke så dyrevennlig lengre har jeg funnet ut. Normalt har jeg åpent et vindu i bilen i garasjen på natten. PS til dere tyver som tenker å stjele noe fra bilen min så er alt allerede tatt og kamera innstallert i garasjen pga duster som dere. Men siden det enda finnes noen som ikke kan lese skilt om at det er kamera og jeg er dritt lei av å betale for et ødelagt vindu, har jeg valgt å ha et vindu stående åpen siden alt allerde er stjelt i bilen fra før. Nok om det......

En av naboens katter, rød og hvitstripete, bare så det er nevnt, har funnet ut at han kan sove over i bilen min om natten. Helt greit at den har sovet over, men når den så finner ut at den må markere inn i bilen min for å fortelle de andre kattene at dette er hans bil, da blir jeg mindre fornøyd og ikke fullt så dyrevennlig lengre. I allefall ikke når jeg har skinnseter i bilen og den stinker kattepiss de lux.

Har tatt ut alt av tepper og matter i bilen og vasket de. Hjalp det. NEI!!! I dag blir det å levere inn bilen til rens. Eg lure på om eg skal sende regningen til naboen som eier katten eller om jeg  neste gang Robbin springer etter den, glemme å rope han inn........... Hm vanskelig valg det her. Kanskje be naboen holde katten inne på natten og la den pisse i sitt eget revir. Forslag for en fredelig løsning mottas med takk. Og for de som tenker at jeg bare kan lukke vinduet, jo det har du helt rett i og la døren stå ulåst? Da sliter jeg vel maks med forsikringen hvis bilen blir stjålet. Ikke at de kommer så langt siden jeg har spesialbygget bil og regner med at de gjør som den forrige tyven, klar for tyvkobling og gikk ut igjen. Da lo jeg godt gitt.

Men i allefall, bilen må på rens og det helst litt fort. Lukten av kattepiss blandet med røyk og bløt hund er langt fra noen god kombinasjon. Det holder lenge med røyklukt og lukten av våt hund. Det er jo nesten litt godlukt jo....:).

Til den neste katten som har tenkt å pisse i bilen min. Stikk av før jeg kommer ned i bilen slik at jeg slipper å ha et bilde i hodet mitt av hvem som har pissa ut bilen min.  

Hilsen Mona

Molly kommer til Norge i august og har allerede fått ny eier her i Stavanger. Molly bor hos Maren og Tage frem til hun kommer til Norge.

Molly kom inn til shelteret i Spania forlatt og med et stort område på hunden uten hår og veldig tynn. Håret begynner nå å komme tilbake og hun spiser godt.

Det er utrolig mange hunder som trenger nytt hjem i Spania.

Har du lyst på en hund fra Spania kan du kontakte Mona på mona@hundehjelpen.net. Det er valper, mange små hunder og store hunder som trenger nytt godt hjem.

Til nå har vi tatt inn 5 hunder fra Spania og alle er veldig godt fornøyd:)

Jeg har i mange år snakket om å begynne å padle igjen. Jeg padlet når jeg var ung jente og har siden den tid holdt meg til vektttrening. Det siste året har jeg lagt på latsiden etter å ha trent vekter 3-4 dager i uken siden jeg var 18 år. Jeg elsker å være ute og ville ha en hobby som jeg kunne være ute og ikke minst avlaste beinet mitt litt. Da falt valget på padling.

Tage som er med å driver hundehjelpen avdeling Spania hadde to havkajakker og jeg fikk mast med meg han ut på padletur og fikk låne den ene kajakken hans i litt over en uke for å se om det var noe jeg kunne trives med å gjøre alene. Og det kan jeg definitivt. Hadde meg mange fine turer i hafrsfjord den uken jeg lånte kajakk så jeg meldte meg inn i Stavanger Kajakk klubb. Det koster kun kr 450 kroner og da har en tilgang til alt av utstyr. De har avdeling ferskvann ved Stokkavannet og sjøen ved Bjergsted.

La ut en melding på kajakkklubbens facebook side og fikk med meg en hyggelig dame på min første tur i Stokkavannet. Hadde meg en god tur på lørdag. En og en halv runde i Stokkavannet i halvreser. Tok meg et par runder inni ved Missisippi i tilfelle velt, men det gikk helt fint.

Utrolig god trening og ikke minst fin natur og følelsen av å være ute på vannet er herlig.

Tage og jeg så sel ute i Hafrsfjord og hadde turen rundt kaninøya. Det er også en øy med kuer på og en lengre ut med sauer. Litt å se på underveis er ikke å forakte. Har hatt et par fisker som har hoppet rett ved kajakken, men fikk ingen fisk når jeg var ute med båt for en tid tilbake. Johnny var også med på en svømme tur i hafrsfjord. Tone var med og gikk på land. Vi tenkte jeg gjerne han ville svømme litt, men han elsker jo vann den gutten og var uti vannet og svømte i over en time. Jeg drev med kajakken og han bestemte tempoet og gikk opp et par ganger for å si hei til Tone og Alex før han hev seg uti igjen. Ble en god svømmetur for Johnny det der. Nå har vi bestilt redningsvest til han, slik at han kan være med av og til og jeg slipper å være redd for at han skal ta seg for mye ut å drukne.

Gleder meg til å være med på en onsdags tur med  kajakkklubben på sjøen. Det blir ikke denne onsdagen for da har jeg besøk av mine foreldre. Men neste onsdag hvis været og vinden tillater det er jeg klar for en sjøtur. Inntil da blir det nok noen turer i Stokkavannet. Tenkte å prøve meg på en reser neste gang. Gjerne lurt å ta med tørt tøy tror jegi tilfelle det blir en velt i bukta.

Gøy er det i allefall og kan anbefales til alle som liker å være ute å bruke kroppen sin til noe positivt:)

Hei Maren,

 

Her går det veldig fint. I går var vi på hundetreff for tredje gang (på Randaberg dyrepensjonat). Den første gangen var Lulu veldig skeptisk til alle hundene som kom for å ønske henne velkommen, men hun fant fort ut at alt var i orden og lekte litt, selv om hun fortsatt følte seg tryggest ved føttene våre :) Den andre gangen var hun alt for trøtt til å engasjere seg, mens i går begynte leken med en gang vi kom frem, samtidig som alle viser henne masse oppmerksomhet fordi hun er så søt og liten :)

 

Ellers dilter hun veldig mye etter Lakeisha (hunden til dagmammaen hennes). Hvis Lakeisha ser opp, så ser Lulu opp. Hvis Lakeisha setter seg, da setter Lulu seg også. Hehe.. Det er veldig morsomt. I tillegg er de så flinke til å leke sammen. De kan holde på fra morgen til kveld hvis du bare lar dem. Det er mye knurring, men ikke aggresiv knurring. Av og til, når Lulu manner seg opp for å ta leken i fra Lakeisha så bjeffer hun høyt før hun plutselig hopper på Lakeisha. I tillegg pleier Lulu å snike seg innpå Lakeisha, veldig stille og forsiktig, for å ikke bli lagt merke til, før hun hopper på henne. Jeg ler mer ihjel hver gang. Lakeisha er også grei å ha med på hundetreff. Lulu leker mer så lenge hun er i nærheten.

 

Vi har vært hos veterinæren og registrert chippen samt gitt Lulu ormekur. Veterinæren skrøt veldig av henne og sa at hun er så flink og rolig, til å være en valp. Vi fikk også veiet henne; 4,5 kg, og for noen dager siden veide hun 5 kg. Det går oppover :)

 

Når det kommer til pottetreningen har hun blitt veldig flink. Hun springer mot ytterdøren for å signalisere at "nå må jeg ut". Så springer hun tilbake for å se om vi legger merke til det, før hun springer tilbake til ytterdøren igjen. Hvis ikke vi legger merke til det, er det vår egen feil at hun gjør sitt inne i huset. Hun har ihvertfall gitt beskjed :)

 

Mvh.

Hei her kommer en hilsen fra en av valpene som kommer fra Spania.

Her kommer noen inntrykk av Letos nye liv i skogen.

Konklusjonen er at jeg oppfatter det som at han syns han har det bra. Vi er alle enige om at han ikke kunne vært en bedre hund på alle måter.

Han er veldig grei, og vi (familien) har stor glede av å være sammen med ham. Det er spennende at han er så oppvakt, og han er flink til å kommunisere. Det er også tydelig at han har tatt med seg gode vaner fra Spania. Han foretrekker generelt rutiner. Hver kveld vil han legge seg i ti-elleve tida, og står opp rundt sju, hver dag. Han vil alltid ut å tisse etter at han har spist. Det eneste gangen han tisser inne, er for å si ifra hvis han syns det drøyer for lenge om kvelden før vi legger oss. Han er også veldig rolig i bil, hvor han gjerne sover, og hos dyrlegen. Han har for øvrig fått siste ormekuren, og omregistret chip, i den første uka.

Han syns det er spennende å gå tur i skogen, selv om det var litt uvant i starten, og liker seg også veldig godt på stranda. Vi pleier å gå på mindre turer et par ganger hver dag. De mest populære aktivitetene er å gnage og grave. I tillegg til at han vokser, får han stadig mer muskelmasse rundt hodet og skuldrene.

Det virker som om han adopterte meg fra den dagen han ble hentet i Stavanger. Siden da har han hele tiden hatt en oversikt over hvor jeg er. Han vil ligge oppå meg, hvor han sover og koser seg, flere ganger om dagen. Fanget, som han anser som sin eiendom, bør etter hans mening alltid være tilgjengelig, og ikke for eksempel for pus. Da må han også opp og gjerne, hvis nødvendig, bjeffe for å jage henne vekk. Det brukes også som base camp når vi går tur/er ute blant folk. Det er som regel koselig å hente en pinne å ta med seg opp på fanget, og ligge og gnage.

Han er en magnet når vi er ute blant folk. Jeg har aldri snakket med så mange folk før når jeg skulle på butikken på mandag. De er fascinert over hvor fin han er, og at han er veldig tilstede. Det er ingen til nå som har visst hva slags rase han tilhører. Men selv om det er flere som kunne tenke seg ham, tenker ikke Leto og jeg på det.

Vi koser oss og håper dere har det bra i Spania.

Avdeling Larvik har inne en krisehund som må omplasseres pga dødsfall.

Det er en standard dax gutt på 6 år som er kastrert. Denne karen er ikke vant med å være hjemme alene, da eier har vært hjemme med han. Han kan sitt og ligg.

Er ikke vant med barn i hjemmet. Vant med bur og katter og bryr seg lite og ingenting om andre hunder. Glad gutt som er veldig snill og grei å ha med å gjøre. Vi vet lite ellers om han da eier desverre er død.

Kan du tenke deg å gi denne gutten et nytt godt hjem? Send mail til larvik@hundehjelpen.net eller ring Anett på 915 28 977

Her kommer en oppdatering fra Odin i nytt hjem. Til dere andre som har fått hund fra oss. Det er bare å sende inn oppdatering og bilder. Vi liker godt å legge det ut på bloggen.

Odin har det alle tiders Han e skikkelig husvarm nå, blitt mye mer kosen, og trives i fanget te mor.

Han har fått lagt på seg litt og, så nå må me passa på litt....

Han e velbefaren i Melsheiå, lige å bada og jaga ender i vatnet. Han e ennå litt furten når me treffe andre honna og han går i bånd, men e an lause så lege an og har det kjekt.

Når me e på tur så tar han som regel me en pinne hjem, så nå sikre me veen te vinteren.

Me kose oss og på onsdag ska han på 10 punkts service hos dyrlegen.

Hilsen Odin

Det gikk heldigvis raskt å finne gode nye hjem til valpene vi hadde inne via Dyrevernet. Hannen bor nå sammen med Mila som vi har omplassert tidligere.

Mira har flyttet til Maren på Tjelta. Og den siste tispen bor hos en familie i Sandnes. 

Moren til valpene heter Angel og bor hos meg i fosterhjem. Hun er under trening. Angel er nå snart 15 mnd. Jeg har fulgt med Angel siden hun var liten valp. Første gangen jeg traff henne var hun rundt 4 mnd og en lykkelig valp med halen rett i været. Neste gangen var halen så langt mellom beina som den kunne bli. Angel ble kjempeglad for å se med når jeg hentet henne og hoppet rett inn i bilen min.

Prioriteten med Angel disse ukene hun har bodd hos meg har vært å få trygghet rundt seg, rutiner, tur og lek med mine hunder. Etter halvannen uke begynte halen å bevege seg litt opp. Da mener jeg kun noen cm meter. Hun går enda med halen mye mellom beina, men kan til tider når noe er veldig kjekt, slik som å bokse vann og leke med andre hunder, gå midt på og litt til siden.

Jeg har gått tur tidlig på morgenen slik at vi har hatt ro rundt turene og belønnet hver gang hun kommer helt inn til meg på tur. I begynnelsen turde hun ikke komme helt inn. Kan ha noe med at hun gjerne har blitt straffet når hun har kommet inn tidligere. Nå kommer hun helt inn 8 av 10 ganger på turen. Stor fremgang:).

I begynnelsen fikk jeg kun lov å klappe henne på brystet og på siden av skuldrene. Tok røntgen av henne for å se om hun hadde skade i rygg eller bein, men det så helt fint ut. Tenkte deretter at hun har  nok gjerne dårlig opplevelser med klapping fra rygg og bakover. Hun knurret med en gang jeg nærmet meg bakparten. Nå har jeg skapt tillitt og hun lar meg klappe henne hvor jeg vil.  

Angel har dårlig erfaring med menn og kan reagere på enkelte menn enda. Har derfor holdt på med gradvis tilnærming til menn. Noen menn tolerere hun med en gang, mens andre får ikke klappe henne i det hele tatt. Jeg klarer nå å lese henne veldig godt og vet lettere hva hun tolerere og ikke. Dette er en hund som må jobbes en del med før omplassering. Hun har mye dårlige erfaring til tross for det korte livet hun har levd. 

Høye lyder var veldig skummelt i begynnelsen, støvsugeren var hun utrolig redd, raske bevegelser var ikke moro i det hele tatt. Disse tingene har blitt sykt mye bedre heldigvis.

Hun elsker alt av andre hunder. Har vært veldig obs på at hun bare får møte hunder her i gaten som jeg kjenner til fra før slik at hun ikke skal få noen dårlige opplevelser med hunder i tillegg til all den dårlige bagasjen hun har med seg fra før. Unger synes hun fortsatt er veldig skummelt på nært hold, men på avstand kan hun nå legge seg ned å ligge å se på de uten at det er noen form for reaksjon.

Angel går nok inn i kategorien problemhund hvis du vil ha en hund som skal gå langs veien og treffe biler, mennesker, sykler, barn osv. Men dette skal vi jobbe gradvis med fremover og kun i korte økter om gangen. Ser hun blir utrolig sliten av denne type utfordringer.

En blir fort utrolig glad i denne jenten. Hun kommer med beinet og vil du skal holde det mens hun tygger. Har ingen antydning til mataggresjon overfor andre hunder. Kommer og setter seg i fanget og skal ha kos. Hun er utrolig glad i leker og deler de villig med mine hunder. Maja og Angel har blitt perlevenner og leker masse sammen både med og uten leker innvolvert.

Har trent kontakttrening, kontaktlyd og targets med henne. Targets går fint så lenge det er snakk om musematte. Det synes hun er kjempegøy. Litt mer forsiktig når det gjelder targets med hånden min. Det tok lang tid og mye observasjon av de andre hundene mine før hun turde ta snuten borti hånden min. Angel er veldig lettlært og synes trening er kjempegøy, men blir som sagt veldig fort sliten da hun ikke er vant med trening i det hele tatt. Men givende de lux og se fremgang og ikke minst gleden hun viser når vi trener. 

Treningen fremover blir miljøtrening i korte doser. Det skal nok bli en bra hund av Angel når jeg er ferdig med henne:).

Det har vært angrep av hund på barn i Mandal denne uken.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Kamphunder-forsokte-a-dra-toaring-inn-i-skogen-6936389.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Bordeaux_dogge

Aftenposten kjørte heldigvis en ny artikkel hvor de poengterer at det faktisk er eiers ansvar og ikke hunden. http://www.aftenposten.no/meninger/A-kalle-en-spade-for-en-spade-6936850.html

Fransk mastiff også kalt bordeaux dogge er en hund i rasen kalt molosser. De ble brukt til kveghund, vakt og vokterhund. Som artikken skriver: dette er ikke kamphund. Men alle hunder kan bli kamphunder uansett rase og utseende.

Ta feks Johnny som er bordeaux dogge. Johnny er omplasseringshund og bor heltid hos Tone som er mamma I og jeg er mamma II til Johnny. Vi eier han sammen. Johnny bodde tidligere sammen med 2 barn og ble brukt som sakkosekk for ungene. Han elsket å ligge på gulvet sammen med ungene og er like glad i barn i dag som han var når vi fikk han. Johnny elsker alt av mennesker, barn og hunder. Han er med andre ord blitt godt sosialisert av sin tidligere eier og dette har vi vedlikeholdt etter at vi overtok han.

Sosialisering og miljøtrening er viktig for alle hunderaser om de er store eller små. Men det er ekstra viktig når det er snakk om store hunder. Store hunder kan selvsagt gjøre mer skade enn små hunder hvis de biter. Men det er viktig å poengtere at det som i dag blir kalt "kamphunder" ligger langt nede på bitestatistikken på mennesker og barn.

Det er ditt ansvar som hundeier å sosialisere hunden din fra dag en. Noen hunder er genetisk mer usikre enn andre og det har ikke noe med hva du som eier gjør med hundene din. Men det er ditt ansvar som hundeeier uansett rase å sikre hunden din slik at den ikke gjør skade på folk og fe.

I spania må en ta en prøve samt psykologtimer for å få lov å ha raser slik som rottweiler, dobbermann, pitbull, amstaff, mastiffer osv. Består du ikke denne testen blir det heller ingen hund på deg. Det er kategorisering av hunderaser,og jeg mener at alle uansett hva rase du velger, bør gjennomgå en test for å få ha hund. Det er mange små hunder som er aggresive og hadde disse vært store hunder hadde de blitt krevd avlivning på stedet. Men siden de er små og ikke gjør så mye skade som en stor hund og blir ikke avlivet.

Ja til innføring av sertifikat på hund!!!!!!!!!!!!!

Vi fikk for litt over en uke siden inn 3 valper via politiet og dyrevernet. Vi satte alle tre valpene i fosterhjem. En tispe i fosterhjem hos Maren på Tjelta og hun har sjarmert alle i familien og blir værende der på heltid. Thorvald skal Prianka se på i dag og regner med at han får nytt hjem sammen med Mila som vi har omplassert til Prianka tidligere. Blir det til at Prianka adopterer Thorvald får han det kjempe bra hos henne. Prianka har vært fosterhjem for oss flere ganger nå og Mila blir nok kjempeglad for å få en kompis i hus. Mila har blitt sterilisert for en tid tilbake så det er ingen fare for små babyer i hus når Thorvald blir større.

Både Thorvald og Akira ligger ute på finn. Akira har jeg fått en del henvendelser på via mail. Det er Linn-Therese som har ansvaret for omplasseringen av henne, så jeg har henvist de videre pr telefon.

I går var vi tur i Hundeskogen sammen med Tone som har Thorvald i fosterhjem. Johnny synes det er kjempekjekt med valp i hus og de leker og koser seg. Thorvald er veldig avbalansert til det meste og takler nye ting veldig bra. Han syntes det var stas å se mammaen sin igjen som for tiden bor hos meg i fosterhjem og trening. Mammaen har fått navnet "Abby". Hun syntes det var helt greit å se han og så var det over. Mer opptatt av hva Maja gjør og holde seg i nærheten av henne. Maja elsker valper og hadde nok likt å hatt en valp i hus som hun kunne tatt vare på. Men desverre Maja, mamma Mona har enda ikke kommet over at jeg hadde først Robbin og så kom Alex i hus et halvt år etter. To valper på kort tid i hus holder for meg for noen år fremover. Er ikke verdens mest valpesyke heldigvis. Det krever å ha valp i hus og heldigvis husker jeg godt hvor mye tid og energi det tar og holder meg unna i lang tid fremover. 

Det er herlig med valp for all del, men en må huske på alt arbeidet som følger med en valp. Det jeg elsker med valper er valpefaktene og beina som går i alle vinkler og retninger når de er små og får valpekikk. Bakdelen er tissing inne, biting på møbler og ledninger osv. Men det er bare å valpesikre huset så går det også bra:).

Akira som er til omplassering er en herlige jente som elsker vann, mennesker og kos. Linn- Therese som har henne i fosterhjem er utrolig flink med henne og hun har alt lært: sitt, ligg og snurre. Linn har hatt henne med på bussen til byen nesten daglig og hun har fått sosialisere seg med andre hunder, vært på dyrlegen, butikkbesøk, hilst på kanin og hamstere hjemme hos Linn. Linn driver med oppdrett på hamstere og selger disse i tilfelle noen skulle ha lyst på en hamster. 

Har du lyst å adoptere Akira eller kjøpe en hamster. Ring Linn-Therese på 92486128

Endelig litt varme i Norges land og da kan det være lurt å ha en vifte i buret til hunden din når dere kjører bil.

Viftene er batteridrevet og koster rett rundt 200 kroner. Tropehuset selger disse viftene og de er geniale hvis du skal kjøre langt med hundene din på sommeren. Ikke bruker de allverdens med batterie og hunden din vil ha en mye bedre opplevelse av kjøreturen i varmen.

Helle som driver firbentterapi har kjøpt vifte til begge hundene og du fester de på buret i bilen. Hundene synes det er herligt med vind i ansiktet under kjøreturer. 

Husk også å ta med vann til hunden din på tur. Spesielt hvis du har en flatneset hund. De kan fort få heteslag hvis de ikke får vann på turen. Nå har det vært ganske tørt i skogen og da er det ekstra viktig å ha med vann. Lær hunden din å drikke fra flaske eller så bruker du en bæsjepose og heller vannet i. Da er det ekstra stas å drikke vann på turen. 

Ha en fantastisk fin helg og husk å ta vare på hunden din i ferien.

http://solabladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7035

Etter fleire meldingar til politiet har fire hundar fått nye heimar.

Tekst:

Jofrid Åsland

Publisert:

28.06.2012 kl 15:40

Frå ei tid tilbake har politiet fått meldingar om mangelfullt hundehald i Tjoravegen i Sola.

Søndag var Kjell Klepp, politibetjent ved Sola lensmannskontor, sjølv innom hundeeigar for å slå av ein prat.

– Hundeeigar såg då sjølv at hundehaldet var eit problem, fortel Klepp.

Måndag var og ein patrulje ute i Tjoravegen på grunnlag av alle klagene frå publikum.

Støy

– Det har vore klager på støy og lause hundar, fortel Klepp.

Han opplyser at hundehaldet ikkje var tilfredsstillande. Dyrevernsnemnda har og vorte kopla inn i saka, og var til stades måndag.

Under måndagens besøk fekk eigaren av dei fem hundane frist til onsdag med å rette opp forholda.

Einige om omplassering

Klepp var sjølv med til hundeigar onsdag ettermiddag, og fortel at dei vart einige om at omplassering var det rette.

– Fire av hundane er no teke hand om av Hundehjelpen, seier politibetjenten.

Han legg til at hundeeigar fekk behalde den ein vaksen hund. Dei omplasserte hundane er tre valpar og ein ung hund.

Klepp skryt av Hundehjelpen, og meiner saka ikkje ville løyst seg like godt utan deira hjelp.

Remi forsvant fra Tjøtta/kåsen i Rogaland 13.06-12 kl 14 00 og har ikke blitt observert av noen siden han forsvant. Remi er chippet.

Spre gjerne blogginnlegget videre rundt i landet og ta kontakt med Mona på 90601983 hvis dere vet noe om denne hunden.

For et par år siden var Hundehjelpen ute og sjekket en bekymringsmelding. Den meldingen var veldig reell. Gulvet i kjelleren var fylt opp med bæsj og tiss, det til tross for at hun da hadde kun en hund. Eier fikk beskjed om å rydde opp i forholdene. Kort tid etter dette var vi tilbake og sjekket og det var rent og fint. Eier har slitt økonomisk og vi har gitt en del mat til damen samtidig som vi da har fått sjekket forholdene til hunden. 

Bilde: Akira the puppy elsker vann

For litt over et år siden fikk eier en hund til. Har fulgt opp denne hunden og var tidlig ute med å tilby omplassering. Hundene var stadig ute og sprang alene. Den eldste har seperasjonsangt og kan overhodet ikke være alene hjemme. Når hun ikke kunne ha de med seg slapp hun de løs ute og hun har hentet de uttallige ganger på falken og hos Hundehjelpen. Jeg har hatt god dialog med eier tidligere og hun har selv tatt kontakt med meg for hjelp når det har skjedd noe som har gjort at hun ikke har hatt mulighet til å ta vare på hundene.

Eier tok kontakt med meg igjen for ca 4 mnd siden og fortalte at hundene hadde parret og tispen var da bare 10 mnd. Jeg ba henne innstendig om å ta kontakt med dyrlege for å få satt en abortsprøyte på hunden, siden hun har mer enn nok med de to hundene hun hadde fra før. Dette skjedde selvfølgelig ikke og det endte opp med 6 valper hvor en døde ved fødsel og en dagen etter. Vi tok kontakt med dyrevernet når valpene kom og har stolt på at de grep inn i saken, men de har vist hatt problemer med å få tak i henne hjemme.

Politiet ble i forrige uke koblet inn i saken og tok kontakt med oss for hjelp med valpene. Hun fikk 3 dager på å ordne opp i forholdene og tok faktisk selv kontakt med meg for hjelp. Hun viste ikke at vi var blitt kontaktet av Politiet. Hun stoler på meg og ville at jeg skulle hjelpe henne å ordne opp i forholdene.

Eier har etter valpene kom satt opp en ordentlig garde på utsiden av huset. Men innsiden av huset har jeg forstått så ut akkurat som en grisebinge igjen og det ble fattet vedtak om at hundene skulle vekk. Eier fortalte selv at hun helst ikke ville at jeg skulle gå inn og se hvordan det så ut nå igjen. Hun mente det var godt nok for henne, men ikke for hundene.

Det var totalt 4 valper. Hun har selv gitt vekk en av valpene og vi har inne 3 av disse herlige valpene som er blanding av rottweiler og border collie. De var på fredag 14 uker.

Tone som jeg har Johnny sammen med har Thorvald også kalt Kongen i fosterhjem. Linn- Therese har Akira. Den siste tispevalpen har vi i fosterhjem på Tjelta, og det ser heldigvis ut som om hun blir boende der. Jeg har moren til valpene her hos meg. Huner en fantastisk herlige rottisjente på 14 mnd. Tusen takk til Tone, Linn-Therese og Maren for at dere stiller opp for valpene!

Når vi hentet moren til valpene ble hun glad for å se meg. Men hun hadde halen mellom beina, pelsen var blass, bittsår i nakken og hun veide 28 kg. Virket veldig ustø/rar gange og det ble bestemt å ta røntgen av henne. Fant ingen ting på røntgen som tilsvarte rar gange og hun er faktisk HD fri. Grunnen til den rare gangen er rett og slett mangel på muskler. Hun hadde også en allergisk reaksjon med blemmelignende ting på brystet og går nå på kortison.  Hun fikk to små turer på torsdag når jeg hentet hun og valpene og det endte med halt forbein pga lite muskler. Har holdt henne i ro noen dager og er nå haltfri. Hun var med på en halvtimes tur i skogen i går og det gikk veldig bra heldigvis. Moren går godt sammen med mine hunder. Maja er favoritten hennes og hun følger henne hele tiden. De oppfører seg som tuppen og lillemor. 

Moren har nå vært her siden torsdag og pelsen begynner å bli blank og fin, lagt på seg litt og ser veldig glad og lykkelig ut. Hun trenger en del hverdagslydighetsttrening og det skal vi startet med i løpet av noen dager. Hun har til nå bare fått lov å være hund sammen med mine hunder, funnet seg til rette og ikke minst fått ro rundt seg. Hun elsker å leke med Maja og Alex. Det går i dra leken og munnleken. Det er masse personlighet i moren. Hun er utrolig lik Maja i oppførsel på mange måter. Men hun har en ting Maja ikke har og det er at hun knurrer som fy når hun får kos. En del rottiser gjør det og det er sykt vittig å høre på. Men er en ikke kjent med fenomenet kan det virke litt skummelt. Med en gang du slutter å klapp slutter hun å knurre og så kommer labben som sier: kos mer takk. Hun er nok ikke vant med støvsuger ut i forholdene i hjemmet og den synes hun er litt skummel. Nå går det i støvsuging 2 ganger om dagen hvor jeg har med meg klikker og godbit mens jeg holder på, og det er ikke fult så skummelt med støvsuger lengre.

Skal bli kjekt å begynne å trene litt på henne. Har trent kontaktlyd inne og det tok hun veldig raskt.

Alle tre valpene ser ut som labradorer. Akira som er hos Linn- Therese har litt hvitt på brystet, men er ellers helt svart. Thorvald er helt svart, store og kraftige ben og med snutepartiet til en rottweiler. Begge disse valpene er til omplassering og de er så godt som stuerene. Akira og Thorvald skal til Hafrsfjord Smådyrklinikk i dag halv 5 for vaksine, chip og ormekur. Skal få tatt noen fine bilder av de og legge ut på nettsiden i kveld. 

Alle valpenbildene på bloggen her er av Akira!

Har du lyst å bli eier av Akira eller Thorvald?

Send en mail til mona@hundehjelpen.net.

Denne pipeleken advarer jeg på det sterkeste mot å kjøpe.

Jeg kjøpte 3 av disse pipelekene og Robbin fikk leke med en på fredag og en på lørdag. Han elsker pipeleker og skal ha de med seg inn på rommet hans og ha de i fred der inne fra Maja og Alex. Normalt kjøper jeg pipeballer til han, men de var utsolgt for ballene desverre og det ble leken jeg advarer mot i stedenfor.

Normalt i pipeleker er det plastting som er liten og gir lyd. Her var det samme stoff som utenpå. Robbin har tygget vekk beina på leken og de fant jeg ved siden av leken, så intensjonen har nok ikke vært å spise pipetingen inni. Slik det ser ut på leken så har han tygget på den og pipetingen har spruttet inn i munnen når han har tygget på leken. Det er samme størrelse og stoff som beina på leken og hadde intensjonen vært å spise pipetingen hadde han nok spist beina på leken også. Pipetingen er faktisk større enn beina som du ser på bildet.

Robbin fikk en leke fredag og en leke lørdag. Søndag morgen kl 06 begynte han å kaste opp noe veldig og han kastet opp utover dagen. Tok kontakt med dyrlegen kl 12 og fikk beskjed om å ta kontakt igjen på ettermiddagen hvis han ikke ble bedre. Robbin ble bare verre og han viste tegn til å bli uttørket i tillegg. Kl 16 var vi ute hos dyrlegen. Måtte bære han inn i bilen og holde hodet hans oppe på vei ut til dyrlegen. Håvard møtte oss på utsiden og så fort at dette var ikke den vanlige glade Robbin som kom til dyrlegen. Han måtte bæres inn og var utrolig slappe. Han var blitt uttørket stakkers.

Vibeke kjente gjennom magen og da kjente vi ikke noe. Bestemte oss for å ta bilde og da lurte håvard på om Robbin hadde spist solbrillene mine. Det var to runde ting med ende på på hver av de. Det var liten sjanse for at de ville komme ut av seg selv siden stoffet var ruglete og ikke glatt og det ble bestemt operasjon siden han var så utrolig dårlig form. Håvard måtte kjøre og hente operasjonssøster som villig stilte opp for Robbin. Det satte jeg utrolig pris på.

Jeg var selvfølgelig med på operasjonen. Vibeke var litt bekymret for at jeg ikke ville takle og se det. Litt annerledes operasjon enn kastrering og furunkler. Men jeg liker å være med å se på. Det var spennende!!!!!!!

I tynntarmen fant vi pipetingene. Altså to stk. En fra hver leke. Fredagpipen nederst og lørdagspipen noen cm fra. Vi måtte jo selvfølgelig teste om de pipte enda, men det gjorde de ikke. Vibeke hadde kontorarbeid som måtte gjøres og Robbin fikk ligge der i 2 timer før jeg hentet han hjem.

Han ligger enda i samme stilling som i går i buret og har fått en sprøyte med smertestillende i tillegg til smerteplaster.

Dette kunne gått skikkelig ille og jeg tenker å ta kontakt med produsenten av leken og be de ta vekk disse likene eller sikre de slik at det ikke skjer med andre hunder. Hadde dette vært en mindre hund kunne den satt pipetingen fast i halsen og dødd. Det ønsker vi virkelig ikke. Skal holde dere orientert om hvordan klagen min til produsenten går.

Robbin må ta det helt med ro i en uke og så litt aktivitet påfølgende uke. Deretter skal han være så god som ny. Jeg luret på om de ikke kunne foreta en gastrisk bypass i samme slengen (innsnevring av tarmen). Da lo de godt. Robbin har heldigvis slanket seg mye i det siste og trengte overhodet ikke en slik operasjon heldigvis. Det var ment som en spøk altså:).

Vil rette en stor takk til Hafrsfjord smådyrklinikk som igjen stilte opp for meg og Robbin på en søndag og fridag. Kan ikke få sagt nok hvor stor pris jeg setter på dere og den gode jobben dere gjør for dyrene våre! 

SIST MEN IKKE MINST: HUSK Å FORSIKRE HUNDEN DIN!

Jeg har heldigvis forsikring på Robbin.

Valpene i Spania kommer til Norge på onsdag. Alle tre har fått nye hjem i Norge. De har fulgt alt av vaksiner og trenger kun ormekur når de kommer til Norge. 

Her kommer en oppdatering fra Maren og Tage når valpene var 9 uker gamle.

Hei igjen,

Nå har vi for alvor begynt med sosialiseringtrening. Endelig! Vi har ikke kunnet gjøre det tidligere på grunn av at vaksinen ikke var klar. Vi har tatt valpene ut på små turer både alene og sammen. Merker stor forskjell på om de er alene eller flere, så nå kommer vi til å ta dem mest alene fremover. På denne måten skal vi å dem så selvstendige som mulig. Vi kjører bil, går på cafe, ser på biler osv. Det fine er at når en er ute med en liten valp, ville alle folk hilse på, og dermed blir de vant til både barn og voksne i alle fasonger.

På hjemmefronten fortsetter vi med de tingene vi har gjort tidligere. Hårføner, støvsuger, katt, tv, andre hunder, høy musikk og burtrening alene og sammen. Jobber også med å få dem til å kun tisse ute. Det virker som om de har gode og dårlige dager der. Noen dager er de kjempeflinke, andre dager litt mindre flinke. Vi tar dem hvertfall ofte ut og belønner når de tisser. Trener også søk, sitt og innkalling. 

Ellers har valpene blitt ganske så store. De spiser og drikker godt. Nå er det omtrent en uke siden de sluttet helt å amme. I morgen reiser mamma Mira til Norge, og det blir nok bra for både hun og valpene. Mira er ganske lei av hele greia nå, og valpene har godt av å bli selvstendige. Nå er det bare tre uker til valpene er hjemme i Norge. Må si det blir rart å ikke skulle ha dem her lenger. Men tror de gleder seg til å komme til noen der de slipper å dele oppmerksomheten med en hel gjeng med andre dyr.

Hilsen Mira, Noah, Goofy, Lulu, Tage og Maren