Hundehjelpen.net - I sammarbeid med Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland
Hundehjelpen`s Blogg

oktober 2011

Synne og Kali rykket opp til eliten i lydighet i går!

GRATULERER
SYNNE OG KALI
 MED OPPRYKKET
 TIL ELITEN I LYDIGHET!
 
Kali bor sammen med Hundehjelpens Peik hos Synne. Synne har trent lydighet med Kali en del år og fikk nå opprykk til eliten i gårsdagens konkurranse i Stavanger.
 
 
Synne har egen blogg for Peik og Kali og du kan lese om resultatene til Kali på de forskjellige øvelsene og se video fra Kalis prestasjon under konkurrasen.
 
 
Mamma og pappa var på dagsbesøk så vi tok turen ned for å se på Synne når hun skulle konkurrere. Alex fikk være med og fant seg fort et fang å ligge på hos en jente som satte stor pris på han. Alex syntes det var stor stas å få være fanggutt i flere timer i går.
 
 
 
 
 
Line som er godt kjent blant de fleste innen lydighet i både Norge og utlandet, da de er på landslaget i lydighet og har konkurrert i VM i år. Harry er ikke sen på å vise noen kunster for fotografen og han ser ut til å digge treningen Line driver med han.
 
 
 
 
 
Synne var veldig nervøs for konkurransen og hadde ikke trodd at Kali skulle klare opprykk i går. Så hun gikk fra veldig nervøs, til strålende glad når hun fikk vite at opprykket var på plass. Vi er veldig stolt av Synne og Kali!
 
Konkurransen begynte med 2 min felles sitt. Så 3 min felles dekk, mens eierne gjemte seg mens dekken pågikk og kunne ikke se om hundene lå slik de var kommandert til. Alle klarte seg veldig bra!
 
 
 
 
 
 
 
Fri med fot er Kali's favorittøvelse og hun gjorde rent bord med 10 poeng på den øvelsen.
 
Alt i alt et veldig vellykket arrangement, da flere av fra både klasse 1 og klasse 2 fikk opprykk og ikke minst Synne sitt opprykk til eliteklassen.
 
Nå håper vi bare Peik blir frisk snart så han kan begynne å trene det han er best til. Nemlig lydighet!

Dora og Sassy i nytt hjem!

Sassy og Dora hjemme hos oss
Sassy er en blanding av Rottweiler og labrador, vi kaller henne for en  Rottweiler light blanding. Hun har hatt litt flere utfordinger enn det hun fortjener, middallergi, middles grad av HD og hun var et PMS troll både før, under og etter løpetiden.  Så vi bestemte oss for å sterilisere henne og hun ble igjen den gode kjærlige Sassy vi kjenner.
 
 
 
 
Siden Sassy har middels HD så tar vi noen forhåndsregeler i hverdagen. Styrer unna de ekstremt lange fjellturene, kun allergifor, svømmer mere med henne osv. Hun lærte å svømme på St. hans aften. Prøv å finne en strand uten altfor mye folk, det var en utfordring. Fikk på meg våt drakten og løftet henne uti og så svømte hun inn til mor. Det tok ikke mange turer ut i vannet før hun kom i kontakt med labradoren i seg og ble en vannhund.
 
 
Dora ”the explorer” kaller vi henne. Hun er en border collie blanding som er veldig forsiktig av seg,. Underdaning i bøtter og span. MEN, hun har blitt veldig mye tøffere etter at hun ble husvarm. Hun tør nå å forsvare beinet sitt mot  Sassy som har labrador appetitt, inviterer til lek og drar skikkelig i dra lekene med Sassy. Presser seg frem for å få kos hun også. Kjekt å se en positiv forandring.
 
 
 
Hun er en hund som hadde spunget i sirkler rundt Northug på fem mila. Inne er hun en rolig, bekjeden hund som stikker frem nesen sin fra under bordet når matmor spiser. Ute liker hun å utforske, derfor har hun fått kalle navnet ”Dora the explorer”. Hun beveger seg i en radius på opp til 80 m fra oss for å få med seg alt i nærheten av stien vi er på. Er hun rundt en sving så kommer hun for å sjekke hvor vi er. Dora har border collie "ting" hun henger seg opp i. Feks kan hun gå inn i kategorien som ”Ball junkie in rehab” så vi kaster ikke ball fordi det da ser ut som har tatt speed når en ball kommer inn i bildet. Hun har kompensert med lek i vannkanten, sølepytter. Hun plasker/graver i vannet og fanger vannet med munnen.
  
 
Siden Sassy og Dora har forskjellig behov, deler vi oss på tur innimellom. Jegspringer med Dora og Maren tar Sassy ned til vannet for å ta svømmeknappen. Jeg har henne i løpebånd rundt magen når jeg løper med henne. Første gang vi skulle rundt Hundvåg tror jeg at jeg tok personlig rekord. Dora var i gallopp de første 3 km. Etterhvert så har hun blitt bedre på å justere farten ned til trav, men jeg har aldri sett henne sliten. Men hun legger seg fint til ro når vi kommer hjem fra løpeturene. Da er hun veldig fornøyd!
 
Vi ville veldig gjerne ha to hunder i hus. Kjekt å ha en venninne de kunne være med. Det har vi ikke angret på. Noe vi har lært er at hunder og mennesker er like til tider. De lærer av hverandre, på godt og vondt. Sassy har blitt flinkere til å ”snakke”. Vi lurte på hvorfor Dora nøys så mye under lek og hvorfor hun stakk tungen ut i enkelte situasjoner. Det var dempende singaler når leken mellom de ble litt for heftig og Dora fortalte oss at hun var snill.
 
Vi har to katter også, en pysete hannkatt med tallerken øyne og matlyst til en løve og søsteren hans som er hakket tøffere. De har vendt seg til hundene, Sassy som har vært et PMS troll har ertet de. Hvis de springer eller slåss så kommer Sassy. Sassy liker ikke at det er uro i rekkene. Det var en gang hannkatten klorte på sofaen og vi sa nei til katten, Sassy tolket dette som noe annet. I hennes øyne så hadde ikke hannkatten lov til å være i sofaen. Det tok noen måneder før katten fikk lov av Sassy å nærme seg sofaen.
 
Sassy og Dora har virkelig blitt beste venninner, de føler en trygghet i hverandre og blir gladere hunder med å være sammen. Stor takk til Mona i Hundhjelpen som gjorde det mulig for oss å få Sassy og Dora til hjemmet vårt.
 
 

Fivo i nytt hjem!

Fivo har nå bodd hos oss i en måned, og det har gått overraskende bra. Hadde forventet at det skulle være en større omstilling å få valp i hus med tanke på dotrening, tygging på ting og ikke minst om han ville finne seg til rette og komme overens med Dharma og katten.
 
Dotrening har ikke vært en bekymring. Han går selv til døren og gir beskjed når han må ut. Det har bare vært to uhell inne, og da var det vi som var litt for treige med å reagere. Han er glad i å ha noe og tygge på, men så lenge han har tilgang til leker og bein er ikke dette noe problem. Skulle han vise interesse for noe annet, er han ikke vanskelig å distrahere med en leke.
 
Fivo følte seg fort hjemme, han var veldig tillitsfull fra starten av og vi merker at han har knyttet seg veldig til oss og Dharma. Om natten sover de begge to sammen med oss, og gjerne da i sengen, så det er godt vi har stor seng.
 
 
Det har også gått kjempefint med han og katten. Gjennombruddet skjedde her en kveld mens jeg så film; han lå og sov ved siden av meg også kom hun å la seg på den andre siden. Han våknet, var litt usikker på hva han skulle gjøre, men la seg til å sove videre etter litt kos. De har flere ganger sovet ved siden av hverandre, han har fått snust skikkelig på henne og slikket henne på hodet. Han synes det er litt spennende når hun går rundt, og følger gjerne etter for å se hva hun skal. Hun er enda ikke helt trygg på de brå bevegelsene hans, men han er snill; trekker seg tilbake hvis hun freser og viser respekt, så hun vil nok bli tryggere på han med tiden.
 
Fivo har jo separasjonsangst, men vi merker allerede små fremskritt. Etter en litt kjedelig hendelse med sofaen, har vi funnet ut at bur ikke er så dumt. Burtreningen har gått veldig greit, han får alltid noe godt når han skal være i bur. I begynnelsen hylte han fælt bare vi gikk ut av rommet, men med tålmodighet og masse belønning når han endelig roet seg, så har det avtatt kraftig. Han kan sutre litt, men slutter fort da han ikke får noen respons på dette. Nå hyler han bare når de er hjemme alene, ikke like intenst som i begynnelsen, så regner med at dette også vil avta med trening og tid.
 
Det er mye som skal trenes på når man har valp, og Fivo er intet unntak. Han er jo et skikkelig matvrak og sluker alt han får, og prøver gjerne å ta litt mer. Han kunne fint hoppe opp etter tallerken og forsyne seg. Nå prøver han litt i begynnelsen, men gir fort opp og legger seg, fordi han vet at det er da han får noe godt.
 
Han er også veldig ivrig når vi skal ut på tur, men her merker vi òg stadig forbedring. Fra å presse seg ut døra og stupe ned trappene, kan han nå sitte og vente til vi sier værsågod, og han stopper i trappene og venter på oss. Han er en reser på kontakttrening og tar mye frivillig kontakt når vi går tur. Han har blitt mye flinkere til å ta kontakt når han er usikker, isteden for å bjeffe. Han er jo i den alderen hvor ting kan være litt skummelt, men er som sagt ikke vaskelig å få kontakt med, og hvis han ikke reagerer på lyd så reagerer han alltid på lukten av pølse eller fiskekaker rett forann nesen, og da har han helt glemt det som var skummelt.  
 
Den første måneden sammen med Fivo har gått over all forventning. Det har ikke vært en kjempe omstilling, og det virker som om han også har tatt det veldig fint, for han passer så godt inn.

Ukesoppdatering fra hundehjelpen!

Forrige ukes oppdatering mangler da jeg var syk og vi holdt oppdragene til det helt minimale. Denne uken har vært litt mer effektive, selv om formen ikke er store for tiden. Har hevet meg på kortison sammen med Robbin og forventer bedring kjapt! Robbin har god matlyst på kortison og min matlyst har vært  helt raua og vekta kun 54 kg.
 
Snakket med legen om jeg kunne hive meg på en kortisonkur på 3 dager for å få opp helsen og matlysten og det kunne jeg. Pappa, min snille pappa har sendt hjemmelagde middager med masse næring i, med bussen til Stavanger for å få datteren opp å gå igjen. Takk mamma og pappa for at dere er så snille!
 
Litt bedre matlyst og litt bedre helse har ført til at vi har fått gjort litt denne uken:
 
Tirsdag fikk Magnus tlf fra en fortvilet hundeeier som fortalte at hunden hadde spist en hel gjærpakke og var bekymret for hva som kom til å skje. Magnus ringte dyrlegen og de hadde en konferansesamtale på mobilen hvor dyrlegen rådet eier til å komme ned å gi motgift for at gjæren ikke skulle få gjæret seg i magen på hunden. Det gikk heldigvis godt med hunden til tross for gjæring i magen!
 
Onsdag var det trening med Siddis som jeg har blogget om tidligere i dag. Etter treningen tok Borghild, Alexander og jeg turen ned for å se på en hannhund på 2.5 år som skulle omplasseres.
 
Lexi som Alexander har fått i omplassering via Hundehjelpen var også med oss på i bilen når vi skulle se på hannhunden. Lexi elsker å kjøre bil og koste seg stort i baksetet på vei nedover.
 
Grunnen til omplasseringen var vist at han hadde sittet bundet ute sammen med eier og kost seg. Naboen hadde kommet overraskende på eier bakfra og hunden hadde hoppet opp på naboen og puffet han vekk. Hørtes litt rart ut syntes jeg, men tenkte at han voktet plassen sin og ville se på hunden for å se "state of mind". Det var ingen bjeffing når vi kom inn og tenkte at det var et godt tegn. Hunden vokter ikke. Når vi kom inn kom han i mot oss med ståpels og logrende hale. Hm... misvisende kroppspråk. Men kom etterhvert logrende mot oss og tok i mot godbit fra både Borghild, Alexander og meg selv.
 
 
Hunden syntes det var veldig stas med godbiter og gjorde alle triksene han kunne for å få frolic. Godt trent hund tenkte jeg. Avtalte testing av hunden dagen etterpå og fikk med papirene på hunden for å sjekke opp litt rundt det. Han hadde hatt to hjem og jeg kontaktet først hjem nr 1 som fortalte at han hadde omplassert hunden for halvannen mnd siden pga tidsmangel.
 
Eier nr to hadde en helt annen versjon av hva som hadde skjedd, enn den versjonen vi fikk fra de som hadde hunden nå. Eier nr 2 hadde sittet og kost med hunden, mens den var bundet på utsiden av huset og onkelungen hans kom bort og ville kose med hunden. Da hadde hunden hoppet rett i ansiktet på guttungen og lagt han i bakken, samt gitt han et par tannmerker i kinnet uten forvarsel. Grunnlaget for dette vet vi ikke, da hunden er oppvokst blant barn fra dag en. Hunden var i hjem nr 1 vant med lange turer og nå i hjem nr to har den vist stått bundet mye ute, uten aktivisering, noe som kan føre til frustrasjon for hunder generelt.
 
Borghild, Fredrik (som også er ny i Hundehjelpen), tok turen ned dagen etterpå til de som har hunden nå og for å gi beskjed om hva vi hadde funnet ut og at vi ikke kunne omplassere hunden. Deretter tok jeg igjen kontakt med eier nr 1 igjen og fortalte hva som hadde skjedd. Han skulle ta kontakt med nåværende eier og be om å få hunden tilbake for avliving. Vi har ikke fått noen tilbakemelding på hvordan de løste dette og tar kontakt med eier nr 1 til uken for rapport om hva som har skjedd med hunden. 
 
Vi kan, som jeg har poengtert flere ganger i mine blogginnlegg ,ikke redde alle hunder.
 
Noen hunder har ikke livets rett, selv om de gjerne ikke er skyld i ting de har gjort selv. Det er ofte eiernes skyld når hundene ikke oppfører seg normalt. Grunnen til dette kan være at de ikke får den mosjon og trening den trenger. Hunder som er underernært på mosjon og stimuli kan ofte bli frustrert og reagere med aggresjon og fortvilelse hvis de er understimulert. MEN det er ingen unnskyldnining. Har hunder angrepet en gang, er sjansen større for at den kan gjøre det igjen. Mennesker går forann hunder i min verden. Alle hunder kan bite, men hvis man vet at hunder har bitt, mener jeg løsningen er avlivning i stede for omplassering.
 
Det lønner seg alltid å sjekke bakgrunnen for omplassering. Det er derfor vi har rutiner på inntak av hunder. Vi sender ut et grundig evalueringsskjema, går på hjemmebesøk og sjekker bakgrunn så langt vi har mulighet til det før vi velger om vi vil ta hunden inn til omplassering. De fleste hunden som kommer inn til oss bor i fosterhjem for å sjekke at evalueringsskjemaet stemmer med det som er virkeligheten. Da har vi best forutsetning for å vite hva vi omplasserer og om hundene er omplasseringsdyktige.
 
Fredag var Pål som er nykommer i hundehjelpen med meg ned til Bryne for å se på en rottweilertispe på 4.5 år som skal omplasseres. For en fantastisk herlige hund vi møtte. Hun var bare lykkelig og glad for å se oss og likte alle hundene vi hadde med oss. Vi tok henne også med på tur på Borestranden for å se hvordan hun taklet tur med de andre hundene. Det gikk helt konge. Pål og jeg ble helt bergtatt av det gode lynnet på Tinka som hunden heter.
 
Tinka er sosialisert med barn, hunder, andre dyr, foruten katter, de liker hun å jage. Treningsvillig som fy var hun også. Tinka har hatt to renrasede kull. Tinka har papirer og blir levert ut chippet og vaksinert. Jeg har antakeligvis nye eiere til Tinka allerede. De er på ferie frem til neste helg og skal møte henne da.  Tinka ligger ute ute på hjemmesiden vår med reservert. De som skal se på henne mistet sin 9.5 år gamle rottweilertispe i kreft for noen uker siden og vil gjerne ha en ny. Blir det Tinka de tar med seg hjem får de en super hund og hunden får supre eiere hvis kjemien stemmer.
 
Tinka og Zena fikk god kjemi fra første stund og koste seg på gården hvor Tinka bor nå. De lekte og sprang og en kunne lett se at de to kom til å ha det kjekt på tur. Borghild var også med på tur og vi hadde totalt med oss: Pål sin labrador Leo, Borghild sin Trixie og hannen hennes, Alex, Robbin, Zena og Tinka. Pål sin Leo la sin elsk på Robbin ( noe som ikke var gjensidig) og fant ut at en liten hormonchip på Leo som nå er 8 mnd gammel ikke er å forakte. Leo har time til hormonchipping på sele dyreklinikk førstkommende mandag og det blir nok Robbin glad for i allefall!
 
Lørdag tok Ragnhild og jeg vask innvendig på Hundehjelpbilen. Den trengte vist en liten vask..... Rart, så få hunder vi har innom bilen i løpet av en uke (ironi)........ Tok så turen innom Stavanger Dekksenter for å få satt på vinterdekk på bilen. Aktive medlemmer i Hundehjelpen får 40% rabatt på dekk hos Stavanger Dekksenter. Vi får gratis dekk og dekkskift til hundehjelpbilen av Stavanger Dekksenter og det er vi veldig takknemlige for! Hyggelig betjening og gode priser generelt er kjennemerket til Stavanger Dekksenter.
 
I dag får jeg besøk av mine foreldre og jeg skal se om jeg ikke kan lure de med ned for å se på Synne som skal konkurrere med Kali i lydighet i dag på Åsen. Konkurransen startet kl 11 for de som har lyst å gå og se konkurranselydighet på høyt nivå. Vi ønsker Synne og Kali lykke til. Når Peik blir frisk fra operasjonen og kan begynne å konkurrere skal vi følge han tett opp på bloggen til Hundehjelpen!
 
Ønsker alle hundeeiere en fantastisk fin søndag i duskregnet!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Hundehjelpgjengen på kurs hos Siddis!

Godgjengen i hundehjelpen tur kurs med private hunder på Siddis Hundeskole. Egentlig var vi 3 stk som skulle ta del II av hverdagslydighet, men så ble vi plutselig litt mange og Siri foreslo at vi skulle ha et eget Hundehjelpkurs sammen med Helle.
 
Kurset er lagt opp slik at vi lærer hundene våre det vi ser at hunder vi får inn i hundehjelpen kan trenge å lære. Da står vi bedre rustet til at flere hunder kan bli omplassert med riktig trening.
 
De fleste glemmer å lære hundene sine: kontakttrening, håndteringstrening, innkalling, klippe negler, hender som kommer fra alle vinkler uten å være skummelt for hunden, ikke hoppe på mennesker, hodetrim som feks targets.
 
Targets vil si at du lærer hunden din å ta snuten helt inntil hånden din og belønne den for det. Du kan så ta en post it lapp i hånden og så belønne hunden for å ta snuten på den. Post it lappen kan du feks sette på skapdøren når hunden har skjønt at den skal ta snuten bortpå og få hunden til å lukke skapdøren. God hodetrening for hunder. Den lærer også at i inntreningen at hender ikke er skummelt.
 
Robbin sliter litt med targets, fordi jeg har trent han kun med å peke og bruke tegn i stede for å snakke til han. Når Robbin skal gjøre "give me five" har jeg tatt han på nesen og han kommer med labben. Kan ses i slutten av videoen hvor Robbin lærte å skate. Der viser han sitt, ligg og give me five.
 
Hovedfokus i kurset er at all trening skal være positiv. Ingen korrigering eller straffing er lov. Det er utrolig hvor effektivt positiv trening er i forhold til straffing og korrigering. Hundene elsker å trene når de får belønning for de arbeidsoppgavene de utfører.
 
Fra Hundehjelpen er vi på kurset 5 stk. Det er Tone og Max, Tone og Johnny, Alexander og Lexi, Borghild og Trixie og meg og mine. Forrige ukes utfordring vant Borghild og Trixie. Gratulerer så mye!. Helle fikk ikke med seg trixie hjem uansatt hvor mye hun prøvde. Trixie har blitt en reser på kontakttrening! Borghild dobbelttrente med Robbin og Trixie før kurs start. De er kjempeflinke på kontakt hele gjengen.
Samtlige av oss som er på kurset har fått oss omplasseringshund fra Hundehjelpen!' Det er kun Tone som ikke bruker Lissi på treningen. Hun er litt gammel og liker seg best i sofakroken hjemme. Tone bruker Max som hun har hatt siden han var valp. Tone og Max har ikke trent med klikker før og de gjør det kjempebra i lag. Max var litt distrahert i begynnelsen av kurset, men han har nå skjønt at det er kjempekjekt å trene og kontakttreningen sitter som et skudd nå. Johnny diggget targets og begynner å bli kjempeflink på håndtering nå. Alexander har med seg Lexi som bare elsker å trene og Alexander er utrolig flink på å gi av seg selv i treningssammenheng med Lexi. De er rene radarparet!
 
Vi er kjempeglad for at Helle har tatt seg tid til å kurse oss og lagt opp kurset slik at vi kan bruke tingene vi lærer på hundene vi får inn til Hundehjelpen og ikke minst at vi får gode kurspriser hos Siddis Hundeskole. Det setter vi stor pris på!
 
Skal blogge litt hver gang vi har vært på kurskveld på onsdager og forhåpentligvis få tatt bilder hver gang også. Ikke alltid like lett å huske kamera og ta klær uten refleks på treningen neste gang. Det er viktigere at jeg får tatt bilder enn at dere blir sett i trafikken!!!!!!!!!!:)
 
 

Kortisonvraket Robbin!

Robbin har vært kortsonvrak siden han var 9 mnd gammel. Han har allergi, furunkler, midd og epilepsi. Kortison er det eneste som har hjulpet Robbin. Vi har prøvd alt av vaksiner, tabletter, drypp med mer.
 
Kortison sammen med penicillin er det som funker best når han har funkler og allergiutslag. Robbin går på fast dose på ca 1, 20 mg tabl, hver dag. Vi øker og minker ved behov. Bruker også apotekgrønnsåpe, kortisonspray og salve når det er som verst.
 
 
 
 
 
Som du ser på bildet har Robbin er STOR furunkel mellom to tær på høyre side. Denne er til og med sprukket i dag og det kom masse betennelsesgæsj ut. Det letter litt på trykket og smertene for Robbin. Jeg merker i forkant at det er noe på gang. Han blir gretten, bjeffete og mer masete enn vanlig. Da øker jeg dosen litt på kortisonen, men denne gangen hjalp det ikke med noen tiltak til tross for at han går på penicillin og har gjort det en stund nå.
 
 
Robbin har også fått en del hårløse flekker rundt på kroppen som kan komme både av allergi og midd. Det har blitt tatt en del middtester av han, men det slår ikke ut. Han blir likevel behandlet for midd, da det etter boken er helt likt den forrige bullen som var i huset her.  Han har begynt å få igjen litt hår på nå etter behandling med middmiddel i tablettform som koster en formue, bare så det er sagt. Men det er dess mer effektivt enn advokat som dryppet heter.
 
Dyrlegen og jeg har bestemt at vi prøver en langvarig penicillin kur på Robbin på opp til 4-6 mnd. Blir han ikke bedre av dette og humøret han endrer seg, så er jeg redd han må til hundehimmelen. Men blir han bedre og bevarer sitt godt humør og turvilje, skal han få leve så lenge han bare vil. Men han skal ikke pines fordi jeg gjerne vil ha han i livet mitt. Han kan ikke gå på penicillin hele livet. Det er ikke bra for han og han ender bare opp med mavesår. Vi forebygger immunforsvaret hans med B-12 injeksjoner. Det har jeg stor tro på at han har veldig godt av. Forebygger også at han ikke mister så mye hår foruten vanlige røyteperioder. Han kunne røyte noe forferdelig hele året, antakeligvis pga allergien.
 
Robbin fikk i dag etter at furunkelen sprakk, et grønnsåpebad i badekaret,for å rense opp i furunkelen. Bob hev seg med i badet. Tok det som forebyggende behandling, siden han også sliter med furunkler. De koste seg der de to bullene våre som vi elsker over alt på jord.
 
Buller er noen herlige skapninger og jeg sier: en gang bulldog alltid bulldog. En skal slite lenge med å finne hunder med så mye personlighet, men også med så mye sykdommer desverre.

Uheldige Synne og Peik

Dramatisk hverdag
 
Peik har fått diagnosen OCD i skulderen. Det vil si at en liten bruskbit løsner fra skulderleddet, og gjør det ubehagelig for han å gå. Vetten beskrev det som å gå med stein i skoen. Det gjør at hundene som har fått OCD, ofte feilbelaster foten når de går, slik at det skal gjøre mindre vondt å begeve foten. Derfor er jeg så heldig at Mona har boblebad som vi skal bruke til opptreningsbasseng når sårene har grodd.'
 
Peik fikk time hos en spesialist i Kristiansand på mandagsmorgen. Jeg tok turen ned søndags ettermiddag slik at jeg ikke måtte kjøre så tidlig på mandagen. Det hadde vært en trafikkulykke på Moi, så politiet hadde stoppet trafikken der. De hadde ikke satt noen form for varsling om at traffikken var stoppet. Køen kom veldig brått på meg, men jeg greide akkurat å stoppe for bilen foran. Det gjorde derimot ikke den som kom bak meg, og han kjørte rett i oss. Det gikk heldigvis bra med alle sammen, men Peik både skalv og peste. Han ville ikke inn i den andre bilen vi skulle sitte på med videre heller. Bilen min må sannsynligvis vrakes, men heldigvis er dette noe jeg får igjen på forsikringen.
 
Jeg bodde hos en god venninne som ordnet en bil vi kunne låne til vetten og til toget hjem. Operasjonen gikk veldig bra, og det var en trøtt, men glad valp som ble hentet på ettermiddagen. Jeg har hørt veldig mye forskjellig i forhold til hvor lenge han skal være i ro etter operasjonen. Vetten som opererte han, sa at jeg skulle holde han i ro i noen dager og at jeg skulle begynne med 200 meter med tur første dagen, og doble dette for hver dag. Hvis han begynner å hale igjen, skal vi gå litt tilbake.
 
Det viktigste, i følge vetten, var at leddet fikk bevegelse. Om ca 1mnd skulle han være helt friskmeldt dersom jeg ikke hadde sett noe til halting. Jeg har hørt fra andre at hundene skal være i ro i 2 uker etter operasjonen, og deretter få 3 turer til dagen på max 15 min hver.Heldigvis fikk jeg tatt med det ene buret fra bilen før den ble tauet. Det var litt ødelagt, men brukelig. Hadde jeg ikke hatt det på toget, ville det blitt en forferdelig togtur. Peik syns heller ikke tog var noe særlig etter krasjet, han peste og stresset nesten hele togturen. Forhåpentligvis er dette noe som går over med tiden. Mona var som vanlig kjempesnill og hentet meg på togstasjonen.
 
Det gikk godt både med Peik og meg til tross for ulykken og operasjonen. Først kræsje bilen for så å finne ut at forsikringen ikke dekker operasjonen til Peik. Litt mye på 2 dager. Men vi overlever nok dette også:)
 
 

Zena my love har flyttet til Marianne i Siddis hundeskole.

Zina the rottweiler som satt i bur 20 timer i døgnet har nå flyttet til Marianne i Siddis Hundeskole. Det var utrolig  trist når hun reiste i går, men samtidig godt å vite at hun kommer en plass hvor jeg kan følge med henne fremover. Båndet jeg fikk til Zena var utrolig sterkt, og hun har fått en stor plass i hjertet mitt. Det er noen hunder som gjør sterkere inntrykk enn andre og Zena er en av de.
 
Zina ble  kjøpt av sin eier når hun var 10 mnd gammel for 12000 kroner......??????? Eier var en uviten førstegangseier som egentlig bare hadde lyst på en søt hund. Zena var ikke trent til noe annet enn sitt og dro i båndet så det ikke gikk ann for ny eier å gå tur med henne. Eier søkte hjelpe hos en en fyr som enda bruker navnet vårt til tross for at han er registrert med annet navn i brønnøysund registerert. Jeg vil si at han loppet eier for 11000 kroner for å ikke gjøre noe annet enn å sosialisere henne med flokken sin og gjøre henne redd hender. Mona er sinna dame, som dere sikkert skjønner.
 
Vi fikk en bekymringsmelding om at Zena satt i buret opptil 20 timer om dagen og som du ser på bildet, så var det ikke særlig stor plass til henne i buret. Vi rykket ut og snakket med eier og han fortalte at han ikke hadde kontroll på hunden og derfor satt hun mye i bur uten vann, mat og kun et gammelt teppe som liggeunderlag. Eier ville hundens beste men fikk det ikke til selv. Når hun kom ut av buret var hun propell, noe som ikke er rart for en ung rottweiler med masse energi og han hadde ikke kontrollen på henne. Han lot seg etter en tid overtale til å gi henne en mulighet for å komme til Hundehjelpen for trening og sosialisering.
 
Zina har bodd hos meg siden vi fikk henne inn for to uker siden. Første dagen tok Synne og jeg henne med på tur på Madla, sammen med Alex og Kali. Følg linken for å se blogginnlegget om turen. Det tok noen dager før hun sluttet å drikke vann i doen og skjønte at det var vann i skålen både inne og ute til henne.
Hun skulle ha med seg alt de første dagene og benyttet anledningen så fort døren var oppe ut til verandaen og ta turen ut for å finne leker og ikke minst bare sitte å nyte alle luktene og vinden i ansiktet. Jeg gav henne tillitt og mulighet til å nærme seg meg på den måten hun selv ville.
 
Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg bare ville henne godt. I begynnelsen når det kom folk på besøk ble gikk hun litt sammenkrøket bort og hilste, samtidig som hun logret og tisset på gulvet før hun satte seg helt inntil for å få kos. Hun nøt kosen, men hadde ikke tid til å sitte stille for lenge. Alt for travelt med å ta igjen tapt tid hun hadde tilbringt i buret hos tidligere eier.
 
For å få roet henne i begynnelsen var jeg nødt å sette henne i bur etter tur og trening. Hun ville helst ikke inn og jeg fant ut at  hvis jeg hev inn bein til henne i buret, gikk hun frivillig inn. Ellers kunne hun fort blitt veldig stresset. Jeg satte henne i stort bur hvor hun kunne både sitte oppreist og legge seg strak ut. Hun roet seg ned etter en liten stund og sovnet med beina til alle kanter oppå dundyne med flanell sengetøy på. Det likte hun veldig godt!
 
Kuttet raskt ut å gi henne mat i matskålen. Hev maten ut på verandaen så hun måtte søke etter maten sin for å få ut energi. Det var vist veldig stas syntes hun og kunne gå lenge å lete etter maten sin på verandaen. Zena liker å bruke nesen sin til noe fornuftig. Foret henne på valpemat siden hun var veldig tynn og ingen muskler. Hun trengte den næringen hun kunne få for å få bygget opp musklatur og litt mer fett på kroppen. Testet henne også ut på bruksspor sammen med Synne og det syntes hun var veldig kjekt og tok med en gang hvordan hun skulle gjøre det. Hun fikk masse kos og godteri når hun fant meg. Zena var redd leker i begynnelsen, så vi belønnet henne med andre ting.
 
Begynte raskt å sosialisere henne med andre hunder og hun la sin elsk på Borghild sin Trixie. De to på tur = full rulle, skogen rundt = rett i buret for å kvile etterpå tjihi. De er akkurat som to tvillinger. Elsker å springe i lag og leker utrolig godt sammen. Trixie kommer til å savne Zena på turene fremover.
 
Begynte kontakttrening med Zena samme dag hun kom i hus og jeg skjønte fort at dette var en hund som var sykt lærevillige og elsket å trene. Jeg måtte også lære henne å ta i mot kos og det å sitte i ro når hun ble kost med. Samt lære henne å leke /omgås Alex på en fin måte. Det har tatt litt tid. Alex var favoritten til Zena og hårene hans var det daglige målet å få hengt seg fast i. Alex syntes ikke noe om dette og gav klar beskjed. Zena brydde seg ikke noe særlig om beskjeden fra Alex og fortsatt å plage han. Når jeg prøvde å heve stemmen eller nærme meg henne i begynnelsen eskalerte situasjonen bare. Så jeg fant ut at her må vi trene kontakt og kontaktlyd så det suser. Og det funket som fy.
 
 Når Zina fant ut at det var tid for å plage Alex laget jeg kontaktlyden og vips så satt hun ved siden av meg og ville ha godbit i stede for å plage Alex og sånn har jeg holdt på for å få henne til å ikke plage. Jeg måtte også lære de to å leke sammen og selvfølgelig i går så fant de begge ut hvordan de skulle leke alene. Zena har fått en tøyleke i munnen som Alex liker og jeg har bedt Alex henge seg på for dralek. I går gjorde Zena dette helt alene og inviterte Alex til dralek og springe rundt og rundt sofaen. Da kjente jeg det stakk langt inni hjertet mitt når jeg så hvordan de to endelig kunne kose seg inne med lek uten min innblanding. Fantastisk sier jeg bare
 
Leker var som sagt litt skummelt i begynnelsen, så jeg har trent en del på å få henne til å like å leke med leker. Nå kommer hun med leken i munne, liker dralek og gir den fra seg når jeg sier takk. Første gangen hun fikk leke med ball,  lo jeg så jeg nesten tisset på meg. Hun var helt i ekstase når ballen trillet, hentet den og hev den luften for så å slippe den på bakken og se når den hoppet bortover. Etter hvert lærte hun at hvis hun hentet ballen og kom med den til meg i hånden fikk hun godbit og ballen ble kastet til henne på nytt. Det var vist utrolig morsomt.
.
 
I den tiden Zena har vært her har hun vist seg å bli en utrolig trygg, god og stabil hund. Har aldri sett antydning til ståpels på henne. Hun er en 15 mnd gammel stor valp, som ikke har fått utfoldet seg mens hun satt i buret sitt. Hun har enda en del valpefakter slik som valpelek, litt biting ved kos, masse rare lyder når hun koser, oppleve alt på en gang og helst hele tiden uten å sove. Men søvn er viktig, så litt tvangssoving har det blitt.
 
Fra å være en burhund har hun blitt en sofa og senge hund. Litt rutiner har jeg måtte bygge inn i henne. Slik som lange springeturer hver morgen, så bur, mat og kos. Trening = sove etterpå. Trening i bånd har vært den store utfordringen og jeg måtte bruke antidrasele i begynnelsen for å lære inn båndtrening. Ellers hang jeg på slep som en annen tulling. Men også det har jeg fått orden på. Lære å sitte før jeg åpner døren, vente til jeg har gått ut, for så å gjøre det samme ved neste dør og utenfor når vi har gått ut hoveddøren. Lære å gå inn i bilen (noe som var skummelt), samt kjøre bil uten å kaste opp. Hun ble bilsyk i begynnelsen. Det har heldigvis gått over nå.
 
Fra å kunne kun sitt når hun kom, reiser hun nå til Marianne med en del kommandoer inne slik som kontakttrening, sitt, ligg, båndtrent, håndtrent (ikke være redd hender, noe hun var grrrrrrrrrr), ikke redd får å ta på båndet og selen (hun var dritredd i begynnelsen),  delvis miljøtrent, sosialisert osv. Men det er enda en del ting å ta tak i.
 
Jeg hadde nok ikke omplassert Zena hvis det ikke var for at jeg vet at hun kommer til Marianne som kun bruker positive treningsmetoder og kommer til å bruke henne til trening, lydighet, lange turer løs hver dag. Marianne driver Siddis Hundelufting på dagtid og Zena får være med på disse turene.  Heldigvis bor ikke Marianne langt fra meg og jeg får nok treffe Zena på trening og turer fremover håper jeg.
 
Ønsker Marianne og Zena masse lykke til fremover!
 
 
 
 
 
 

Uheldige Peik trenger din hjelp.

Hundehjelpens Peik har vært i Kr.sand og operert seg for OCD. Operasjonen var vellykket men Peik sin forsikring dekker ikke operasjonen. Operasjonen kostet 14000 og prognosen til Peik er å bli helt frisk til å bli lydighetsguru igjen.
 
Peik var først forsikret på meg, før vi flyttet han over i Synne sitt navn. Hundehjelpen kan ikke forsikre sine hunder og derfor vi har hatt han i private navn. Synne spurte spesifikt om Peik var forsikret fra dag en, siden forsikringen skiftet eier. Det fikk hun til svar at den var. Det var ingen karantenetid så lenge den kun skiftet eier. Men når vi trengte forsikringen får vi beskjed om at det er en uke hvor Peik ikke er forsikret sammenhengende og de nekter da å dekke operasjonen til Peik.
 
Er det noen snille mennesker der ute som kan være med å hjelpe til med og dekke Peiks operasjonskostnader? Hundehjelpen tar en flaskeinnsamling i neste uke, men vi klarer aldri å samle nok flasker til den summen. Har du flasker stående kan de leveres i professor hansteensgt. 11, 4021 stavanger. Synne og jeg er naboer og flaskene kan settes inn i hagen til begge to!
 
Synne har opprettet et eget kontonr for Peik's operasjon.  Peik tar imot all hjelp han kan få. Peiks kontonr er 1203 31 55946.

Noen som kan passe meg i julen?

Dexter er i fosterhjem hos en kompis av meg som har hatt berner sennen hunder siden 1988. Dexter stortrives og kan få bo fast hos Lasse hvis noen kan passe Dexter i julen. Dexter er 3 år og hormonchippet.
 
Lasse skal på jobb i Nordsjøen og de andre i familien har allerede bestilt seg sydentur.
 
Lasse liker ikke å å sett hundene sine på kennel og håper at noen hundeglade mennesker kan passe Dexter fra 22 desember til formiddag nyttårsaften. Dexter er vant med andre hunder og barn!
 
Kan du hjelpe Lasse og Dexter?
 
Ta kontakt med Mona på Mona@hundehjelpen.net

Timmy blir i sitt gamle hjem!

Eier av Timmy klarer ikke omplassere han og han blir derfor i sitt gamle hjem. Vi anbefalte eier å sette inn hormonchip på Timmy og gav henne noen enkle triks for å roe han ned før tur og dette har virket veldig bra. Hun har lyst å beholde han selv og se hvordan det går fremover.
 
Timmy blir derfor tatt vekk fra nettsiden vår og finn.no foreløpig.
 

Hundehjelpens Peik blir i dag operert i Kr.sand.

Peik begynte for en tid tilbake å halte på venstre fot forann og ble tatt med til Hafrsfjord Smådyrklinikk for røntgen. Mona som jobber der ute fant OCD som betyr ostechondrose.
 
Se link for  mer informasjon om lidelsen skrevet av Åse Birkeland
 
Siden lidelsen sitter i Peik's skulder har han bedre forutsetningen for å få et smertefritt liv etter operasjonen.
 
Peik ble henvist til Sørlandets dyreklinikk hvor de har best kompetanse på denne lidelsen og blir operert i dag halv 9.
 
Vi ønsker Peik og Synne lykke til i dag og venter spent på telefon om hvordan operasjonen har gått!

Nye antidraseler fra Halti på Lager Zoo

Lager Zoo har nå fått inn helt nye antidraseler. Disse er veldig like  Trixie sin som gikk ut av produksjon og som jeg var veldig glad i.
 
Jeg har testet ut den nye selen og den duger vel så bra som Trixie sin og er mer robust i utformingen. Den koster noen kroner mer. Men hva er vel 219 kroner for en sele i Large, når du slipper å henge på slep etter hunden din på tur?
 
LØP og KJØP!

Alex og dyrekommunikasjon

Her kommer samtalen mellom Alex og Ingunn som snakker med dyr!
 
 
 
Alex, ca 1.5 år, Blanding
 
Jeg oppfatter Alex som en litt sjenert og forsiktig hund.
Jeg er blitt utrygg i det siste og føler at veldig mange hunder
er ute etter å ta meg. Jeg føler meg så liten blant de andre hundene.
 
Når vi skal på tur, vil jeg bare være alene hund, da er det kun meg som er i fokus og jeg vil trives bedre.
 
Det er akkurat som at det er noe med øynene til Alex, det trenger ikke
være slik, men mens jeg prater med Alex får jeg et litt uklart syn.
 
Jeg føler også at han går mer på do enn han gjorde før, at han kan ha overaktiv blære eller urinveis problemer som er med på å gjøre at han har endret adferd i det siste.
 
Får også opp noe med balansenerven.
Ok, det er her problemet med biler kommer inn. Det er svingene
jeg har problemer med. Det er ikke selve bilen men svingene som 
er problemet. Jeg blir så uvel sier han, jeg føler meg helt tullerusk
og blir svimmel, det er synet jeg får inn som han sendte meg.
 
Så problemet slik jeg forstår det, er at den andre bilen tar svingene
dårligere, så derfor er det verre i den andre bilen.
Jeg vil helst slippe å kjøre bil så mye, og vil bare være i nær området
vårt når vi skal trene å gå på tur.
 
Jeg har lyst på hundepølse. Føler også at han ikke alltid er like ivrig
når det gjelder å spise mat.
 
Jeg er glad i vann, og syns det hadde vært greit å bli børstet i pelsen
mer enn jeg gjør nå.
 
Jeg vil ha mer tid med deg, hvor det bare er oss to. Det blir litt mye bråk og ståhei med alle som skal på tur samtidig.
 
Jeg er veldig glad i matmor og vil helst ha henne for meg selv. Det er
godt å vite at hun er glad i meg, selv om jeg er blitt litt anderledes i det
siste.
 
Han viser meg ei hinder løype, det virker som han ønsker seg ei hinder
løype som er spesial laget kun for ham, og den er det kun han som skal
bruke.
 
Han viser meg en gutt han er veldig glad i. På meg virker det som det er 
en gutt i tenårene.
 
Jeg trives kjempe godt hos matmor, hun er veldig oppmerksom, og passer
på å gi alle like mye oppmerksomhet. Men jeg ønsker meg mer enn de andre
hundene
 
Jeg føler at de andre hundene kan mer enn meg, og at de er mye tøffere enn meg.
Jeg føler meg for liten til å ta igjen med dem. Dessuten har jeg ikke lyst til
å lage bråk.
 
Han er helt klart lei de andre hundene, slik jeg oppfatter det.
 
Jeg har også lyst på egne leker, som er kun mine.
 
Tusen takk for at du er så oppmerksom og passer på at jeg skal ha det så godt
som mulig her hos deg.
 
 
Hilsen Ingunn for Alex
 
Min tilbakemelding til Ingunn ang samtalen med Alex:
Du har nok helt rett ingunn.Jeg har den siste tiden begynt å ta han med ut alene på tisseturer og det trives han veldig godt med. Han elsker å ha mamma for seg selv. Siden han er mindre enn de andre passer jeg alltid på at han får like mye oppmerksomhet som de store hunden. Men jeg kan godt tenke meg at han vil ha mer. Han elsker oppmerksomhet.
 
Guutten du snakker om er Alexander i Hundehjelpen som han elsker over alt. Alexander er litt mer enn i tenårene, men jeg kobler det til at det er Alexander han mener. Det er jo Alex og Alex, radarparet! I går når Alexander var her og vi skulle ut å tisse med dyrene, ville han bare gå med Alexander og gikk kontakt med han hele tiden. Så Alexander, Alex savner deg og vil være mer med deg på tur og kos!
 
Alex spiser kun maten sin hvis en av de andre hundene henger over han. Alex står og venter til en av de andre kommer før han spiser maten sin. Han knurrer og passer på at de  ikke får noe av han før han er ferdige. Jeg passer også på at de ikke buser seg frem for å ta maten fra han. Alexf år mat når han vil siden han er litt dårlige på å spise generelt. Og han er veldig glad i Vom og hundemat sin hundepølse og ikke minst middagsmat. Men også flink til å spise knotter når han er sulten.
 
Vi har oppfattet det slik at den ene bilen lager mer bråk en den andre. Han blir også ekstra redd når vi har vinduet i bilen oppe eller kjører på de feltene i veien som bråker ekstra, så jeg har oppfattet det som lyden i bilen jeg. Så der er jeg noe usikker. Alex roer seg best når han får ligge i fanget når vi kjører bil. Da slapper han helt av.
 
Jeg har vist Alex's redsel til Arne Arrestad på Siddis hundeskole. Som han sier så er Alex helt klart redd i bilen. Han skjelver og peser når han ikke får sitte i fanget. Det beste hadde som ingunn sier vært å kjørt minst mulig bil. Det er vanskelig for meg som går tur på krykker å gå med flere hunder i bånd hjemmefra før vi kommer til turområde hvor de kan gå løs. Gradvis tilnærming til bilen har vi holdt på med og ikke minst belønne han med godbiter når han går inn i bilen, sitter i bilen og sitter rolig i bilen. Jobber med saken så ofte jeg har noen andre med meg i bilen. Altså Ragnhild har vært veldig flink med å jobbe med Alex, men konklusjonen er at han roer seg best i fanget.
 
Alex brukte å ligge oppå Nille i bilen når hun var hos oss. Det var helt utrolig å se på. Nille var supertrygg i bil og Alex søkte til henne når han var redd i bilen. Han lå oppå ryggen hennes med hodet ned på magen og hun lot han ligge der uten problem. Nille følte nok at det er en trøst for Alex i bilen. Vi savner Nille!!!!!!!!!
 
Alle er veldig opptatt av tissemannen til Alex for tiden, inkludert han selv, så det skal jeg få sjekket hos dyrlegen.
 
Når det gjelder de andre hundene så skåner jeg han veldig her hjemme, slik at han velger selv om han vil være med å leke med de. og alle hundene har alene tid med meg på kveldene, slik at alle får den kosen den skal ha. Da har jeg kun en av hundene ute og de to andre må sitte i bur og vente på tur. Alex har fast plass ved siden av hodeputen min, og ingen av de andre hundene får lov å kreve plassen hans, det passer både Alex og jeg på.
 
Alex har også egen plass under skrivebordet mitt med egen seng som bare er hans. Den er så liten at det egentlig bare er plass til han i den. De andre prøver å komme seg oppi sengen hans og da ler vi godt jeg og Alex.
 
Vi har alltid sagt at alle elsker Alex. Han har alltid lagt opp til lek og gøy med de andre hundene. Men den siste tiden har han ikke vært så aktiv på det området. Jeg har tenkt at det er fordi han springer utrolig mye når vi er på tur. Han elsker å henge i beina på de andre og sier ikke nei til en "res" i skogen og kommer tilbake med halve skogen i pelsen. Jeg får ta han en tur til dyrlegen og sjekke opp tissen hans om ikke annet:)
 
Siden Alex var liten har vi hatt en egen ting hvor han ligger i fanget mitt og jeg går gjennom pelsen hans med fingrene for å finne floker og klippe de av. Det elsker han og det roer han veldig i bilen også faktisk. Det er nok fordi han forbinder det med noe trygt som har blitt gjort siden han var liten valp og han elsker det.
 
Alex har endret seg litt i atferd den siste tiden og har begynt og bjeffe litt i gaten på noen folk når vi er ute på tissetur. Jeg var redd for at han begynte å bli en usikker hund. Men nå har jeg testet han ut både i byen og rundt mosvannet og det er ikke en lyd i han der. Han passer nok bare ekstra godt på gaten sin ser det ut som . Jeg bruker også Alex på problemhundtreninger som vi er hjelpere på og han reagerer heller ikke der på noe. Det er mange hunder som er veldig obs på gaten sin og jeg har en sterk mistanke om at han er en av dem.
 
Alex skal få egne leker og egen treningstid med mamma fremover. Han liker godt å trene, men klarer ikke så veldig lange økter før han blir lei og regner det ute nekter han å sette seg ned. Så vi får ta noen treningsøkter i garasjen når det regner tenker jeg.
 
 

Yea vi er nominert til Lager Zoo stipendet.

Vi ble i år også heldigvis nominert til Lager Zoo stipendet. Lager Zoo deler i år ut 125 000 kroner fordelt på 3 vinnere. Vi håper og ber om at så mange som mulig tar turen ut og stemmer på oss. Vi trenger pengene sårt. Du kan lese om stipendet ved å trykke på linken under.
 
 
Du kan stemme hver gang du er ute i butikken og kjøper noe til hunden din! Løp, kjøp og stem!
 
Hilsen Mona

Hund påkjørt og forsvunnet fra Orre i går kveld.

Denne hunden ble påkjørt på Orre i går kveld og sprang vekk hylende i smerte og sjokk. Eier klarte ikke å få tak i hunden før den la på sprang avsted. Det er en blandingshund som vist på bildet og heter Lucky. Bildet viser Lucky med hår, men hunden ble barbert i forkant av påkjørselen.
 
 
 
 
Har du sett eller vet noe om hvor hunden kan befinne seg?
Ta kontakt med Borghild på 93021148
 
 
Hunden kom hjem til sine eier morgenen etter.

Lager Zoo stipendet

Det er nå tid for nominering av Lager Zoo stipendet. Hundehjelpen har søkt om å bli nominert. Vi vet ikke enda hvem de nominerte er, men vi håper at vi kan få være en av de nominerte. http://www.lagerzoo.no/lagerzoostipendet2011.htm
 
Ragnhild, Fivo, Robbin og Alex var ute på besøk for noen uker siden og Fivo satte seg rett ned med en av lederne for Lager Zoo for kos. Robbin har ikke tid til å hilse på noen av de som jobber der. Han tar springfart ut av bilen og rett bort til beinhyllen og stjeler bein for så å legge seg på teppe for å spise. Han har nå lært opp Bob til å gjøre det samme. Vi ler like godt hver gang vi er der ute. Her kommer noen bilder fra besøket:)
 

Fordeler og bakdeler med å være hundehjelper

Hei. Først litt info om meg og mine.  Jeg heter altså Anett og driver Hundehjelpen avdeling Larvik. Jeg begynte i hundehjelpen i feb 2010 og synes det det er en flott å få lov å holde på med hunder. Hele familien er glad i dyr og ungene er flinke til å hjelpe meg. 
 
Vi har selv en dorset old tyme bulldog på 1,5 år  som heter Bea og en beder collie blanding på 8,5 år som heter Kaisa. Hun er mammas skygge og har nå blitt gammel og syk noe jeg synes er veldig trist. Vi har også en minigris i hus og han heter Gunnar og han er kjæresten til bulldogen bea. Vi har også to pusekatter. Altså en Stor lykkelig familie med barn og dyr.
 
Gunnar the minigris, pleier og teste ut alle nye hunder som kommer inn for å se om han kan skremme de litt, bare på purr f....,Oskar lot seg ikke skremme og de to leker faktisk sammen . Bea elsker å kose med Gunnar, så når de tre er sammen skulle en nesten tro at de leker mor, far og baby.
 
 
 
 
 
Det er helt utrulig og flere forskjellige dyr under samme tak. Hvordan de fikser opp i ting seg i mellom. I påska var det 13 hunder hos oss. Noen på besøk og noen som vi hadde inne til pass. Det er helt rått å se på de. Ikke noe tull mellom noen av de. Den største hunden var en boxser gutt på 40 kg og den minste hunden en russisk toy.
 
Det er mer enn 1 gang jeg har sittet i stua og tørket tårer fordi jeg har ledd så av de. Godt ikke naboene ser meg for da hadde de vel sperret meg inne. Vi har det så utrolig mye moro med dyrene i huset. 
 
Det er støtt nye hunder inn og ut her og det liker vi. Det er fordelen med Hundehjelpen. Vi får inn mange kjekke hunder hele tiden og får lov å bli kjent med de mens de er inne til evaluring før de bli omplassert. Og ikke minst er det er fantastisk og se hvor fort de tilpasser seg her og kjemien de får med sin nye eier når de har blitt omplassert.
 
Vi hadde inne her tidligere en jakt blanding på 1 år som skulle omplasseres. Charlie heter han og han var hos oss ganske lenge siden det var meningen at vi skulle beholde han selv. Men han og bulldogen Bea var oppunder taket hele tiden så det gikk ikke. Vi har funnet et fantastisk hjem til han hvor han får masse tur og kos.  Charli har nå fått en kompis via Hundehjelpen som han er veldig glad i. Det beste er at han ikke bor så langt unna oss så han kan besøke meg ofte og det liker jeg.
 
Vi har fått lest av hundene våre hundene via Ingunn som driver dyrekommunikasjon.  Det som var mest vittig med Charli og kompisen han var at de fortalte at de var kjempe glad i tante (altså meg) og familien min, men at vi gikk for lite tur. Det til tross for at vi er ute på langtur hver eneste dag. Der hvor Charli og kompisen hans bor nå er det aktivitet fra morgen til kveld og det liker de veldig godt sa de, men at de likte seg godt hos tante også når ikke de fikk være hjemme i sitt nye hjem. Fantastisk og høre at de trives så godt at de velger familien forann tante! Da vet jeg at jeg har funnet det rette hjemmet til begge og at de stortrives der. Det gjør jobben verdt all strevet.
 
Jeg har omplassert mange hunder siden jeg ble med i Hundehjelpen for over et år siden, men det er alltid noen hunder som peker seg mer ut enn andre. Nå har vi fått inn en annen blandig og vi sitter med det samme problemet som vi hadde med Charli. Denne gutten er også tvers gjennom snill og god. Det blir ikke lett for oss å finne et godt nok hjem til han, da han er veldig lett å bli å bli glad i. Han er en stor hund og sliter litt med beina sine ser vi og mistenker at det kan være vokseverk. Men skal ta røntgen neste uke og da håper og ber vi om at det bare er vokseverk. Han har ikke hatt problemer med beina sine før sier dyrlegen som har sett han oppover hos tidligere eier.
 
Men så kommer baksiden med å være med i Hundehjelpen. Vi får av og til inn hunder som hvor eierne gjør hundene "bedre" enn de er på evalueringsskjemaet og og skriver feks at hunden er frisk og leverer den på smertestillende  i stede for å avlive hunden selv. Når vi har de inne til evaluering, går det gjerne noen dager og sykdommen kommer frem på de. Vi tar da kontakt med eierne og konfronterer de med dette og de forteller at de ikke klarte og avlive hunden selv og har levert bort "problemet" til oss. Vi bruker å sjekke med vetrinæren hunden har gått til før vi tar hunden inn. Men av og til kommer det inn en hund i en helg og da er dyrlegen stengt og vi må vente til mandag før vi får snakket med dyrlegen. Vi ringer så eier etter å ha snakket med dyrlegen og eier forteller da at de ikke klarer å ta hunden med til dyrlegen selv og har løyet for oss. Det er det verste med denne jobben.
 
Avdeling Larvik som jeg driver har fått levert inn to hunder i helger og den ene var full av hd og ad og ble levert inn til oss full av smertestillende og fikk utslag etter et par dager hos oss. Eier tok ikke tlf og vi kontaktet dyrlegen og fant ut at hunden hadde sterk grad hd og ad med utslag desverre. Etter gjentatte telefoner og mail til tidligere eier som ikke tok hverken tlf eller besvarte mail ble hunden avlivet og regning sendt tidligere eier som betalte den uten å ta kontakt med oss igjen. Det er feigt synes jeg.
 
Denne metoden liker vi ikke og vi vil heller blir fortalt sannheten. Vi tar gjerne hunden med til dyrlegen til avlivning for deg hvis det er ønskelig. Selv om vi synes det er like trist og gjøre det med andres hunder som det er med sine egne. Men vi kan ikke la hudene lide. Det er ikke riktig overfor hundene. Klart man merker det på kroppen at avlivning ikke er noe kjekt å være med på. Men det er viktig å ta de rette valgene selv om det er trist. Når det er veldig trist  ringer jeg min sjef Mona og kjefter på henne slik jeg får ut noe dritt av systemet og Mona stiller opp over telefonen for meg.  
 
Kontakten mellom meg og min sjef Mona i Hundehjelpen er til vanlig god men da hun ringte og lurte på om jeg kunne ta inn en hund i fosterhjem fra de og at han som skulle kjøre hunden opp var ny i hundehjelpen tenkte jeg: å så koselig, ny hund og møte andre fra Hundehjelpen i Stavanger. Den tanken satt i ca 2 sekund helt til hun fortalte at han skulle overnatte, da fikk jeg  totalt panikk. Mona satt og lo i andre enden, mens jeg skrek om det hadde tørna for henne. Herregud man da Mona, du kan ikke sende en fremmed mann inn i huset mitt. Men Mona roet meg ned og sa det kom til å gå helt fint og at han var veldig snill og at hun kom til å like han. Jeg trodde det hadde klikket for Mona. Jaja tenkte jeg, mens svetten rant og nervene holdt på å gå ut av kroppen helt til Alex kom kjørende inn tunet. Han var jo bare verdens herligste gutt jo. Kan ikke huske sist jeg har ledd så mye i hele mitt liv. Alex var jo bare til og spise opp, så her i huset tar vi i mot alt med åpne armer fra Hundehjelpen, både 2 og 4 bent, når vi bare får tenkt oss litt om:).
 
 
Mvh.
Anett Nilsen
Hundehjelpen avd. Larvik

Vi trenger hjelp av dere!

Hundehjelpen har opparbeidet en del gjeld hos dyrlegen etter at vi har "fixet" opp en del hunder som vi har tatt inn som har trengt dyrlegehjelp. Det går for det meste i vaksine, hormonchipper, kastrering og ødelagte tenner. Tenner er noe av det dyreste å fikse på hunder, selv om vi har gode priser på Hafrsfjord smådyrklinikk.
 
Vi trenger derfor hjelp av dere og har fått Hafrsfjord smådyrklinikk til å opprette en egen Hundehjelpkonto og pengene går direkte til behandling av hunder vi har inne og betaling av gjelden vi har der fra før.
 
Du kan selv velge hvor mye du vil bidra med. Vi blir glad for hver krone som kommer inn på kontoen. Har du lyst å gi et fast beløp pr mnd så hadde vi satt utrolig pris på det!
 
 
Ønsker du å støtte oss i vår kamp for hundens helse og best mulig sjanse for å bli omplassert?
 
  Da kan du sette inn penger på kontonr 1203. 62. 51598

Dexter the Berner sennen

Hundehjelpen har fått inn en ny hund til omplassering. Dexter heter han og er en søt og mild berner sennen på 2 år med papirer. Dexter ble vaksinert og hormonchippet i går.
 
Han trenger en del trening i hverdagslydighet og vil bli trent av Ragnhild. Ragnhild kommer til å blogge om Dexter fremover. Ragnhild kommer til å ha han med 8 uker på fellestreninger med Siddis Hundeskole. Fellestreningen skal jeg blogge mer om senere.
 
Dexter er underernært og trenger oppforing. Tennene hans må også fikses før omplassering.
 
Han har bodd sammen med en annen berner sennen hannhund som var veldig dominant.  Dexter er veldig underdanig og trenger derfor å komme i et hjem uten andre hunder eller sammen med en hund som er lik han i oppførsel slik at han ikke blir satt i samme situasjon som i sitt forrige hjem.
 
Ragnhild kommer til å blogge om Dexter fremover og masse nye bilder kommer etterhvert. 
 
Har du lyst å adoptere Dexter når han er ferdig med treningen?
Send Ragnhild en mail til Ragnhild@hundehjelpen.net