Jeg har denne uken vært på besøk hos Mina og Oscar som vi har omplassert. Det som er artig her er at de som har Mina søkte på Osar og omvendt. Siden Oscar først ble omplassert til Jørpeland, søkte de som har Mina nå på henne. Ble vanskelig det her hahaha.

 

Men i allefall. Mina og Oscar er nesten naboer på Eiganes. De bor en gate fra hverandre og de kan se hverandres hus. Vi skal prøve å få til en "playdate" mellom Mina og Oscar i nærmeste fremtid. Bilder fra møte kommer senere.

 

Både Mina og Oscar stortrives i sitt nye hjem. Blogg fra de nye eierne kommer snart. Oscar hadde en del klodder i på ørene og jeg var nede for å fikse opp i de her om dagen. Han ble kjempeglad for å se meg.

 

 

 

 

Mina har blitt en mye tryggere hund hos sine nye eier og har sluttet å bjeffe når det kommer folk på besøk. Hun stortrives, men kan fortsatt ha noen uhell inne i løpet av en uke når hun er alene hjemme. Dette vil nok gå seg til over tid. Hun har roet seg veldig, men er fortsatt ikke glad for å gå tur i regnet. Da vil hun aller helst hjem under dynen igjen.

 

 

Oscar er hormonchippet og kan fort legge på seg og jeg var nede med en light pose med mat og han var ikke sen om å parkere seg selv ved siden av posen. Oscar elsker å trene og gjør det meste for en frolic. Oscar har en gammelmanns vorte som eg kaller det på ryggen. Denne er sjekket av dyrlege og er ikke noe farlig og plager han ikke.

 

Mina er også en reser på sitt og ligg og begge eierne har lyst å lære hundene mer og jeg har bedt de lese i boken til Arne Aarrestad 100% hverdagslydighet. Mina har gått valpekurs på Siddis hundeskole og de nye eierne har lyst å gå mer kurs der.

 

Mina vurderes sterilisert og det er ikke så dumt så lenge hun er blandingshund og til tider litt nervøs.

 

Begge hundene ser ut til å stortrives i sitt nye hjem og det liker vi godt!

Timmy er en blanding av husky/labrador/rottweiler på 15 mnd. Mor: Husky/labrador, Far: Rotweiler/Husky.

 

Utrolig herlig og sjarmerende gutt som nå er klar for omplassering. Timmy bor hjemme hos sin eier frem til han blir omplassert. Timmy trenger et aktivt hjem hvor han kan få ut energi og gjerne bli trent litt på, siden han elsker å trene. Da tenker jeg vanlig hverdagslydighet eller annen form for trening. Alle hunder elsker å trene litt og Timmy er en av de.

 

Line, Alexander og jeg var nede og hilste på Timmy og trente litt med han i helgen. Vi ble alle fasinert av den herlige gutten. Han er snill som dagen er lang, men trenger litt båndtrening. Vi trente innkalling, søk og kontakttrening med han og han tok det med en gang.Timmy kan en del triks slik som: sitt, ligg. Vet feks hva mat er, vann, kjøre bil, "ut og tisse" + mange flere ord. En smart hund :) .

 

 

 

Eier meldte seg og hundene har blitt hentet. Men i mellomtiden fikk vi gleden av en tur på solastranden og litt bilkjøring med rottweileren Angel før hun ble hentet av eier.

 

Her kommer noen herlige bilder fra turen på solastranden og ikke minst Ragnhild og Angel i bilen.

Jeg døde i dag .... Du ble lei av meg, jeg trakk et uheldig tall. Jeg er i en svart plastpose i et deponi nå. En annen valp vil få mitt knapt brukte bånd. Mitt halsbånd var skittent og altfor lite, men du gjorde det før du sendte meg til Rainbow Bridge.

 

Ville jeg fortsatt vært hjemme hvis jeg ikke hadde tygget dine sko? Jeg visste ikke hva det var, men lær luktet godt! Jeg visste ikke .. Jeg ville bare leke og det klødde i munnen min. Du glemte å kjøpe hundeleker. Ville jeg fortsatt vært hjemme hvis jeg hadde vært stueren? Du gnidde nesen min i mine feil, det bare gjorde meg skamfull, jeg var forvirret Jeg skjønte ikke hva jeg gjorde galt. Hvorfor leste ikke du bøker eller spurte en vetrinær om lydighet, som kunne ha lært deg hvordan du ville lære meg å gå til døren. Ville jeg fortsatt vært hjemme hvis jeg ikke hadde lopper i pelsen? Uten loppemedisin, kunne jeg ikke bli kvitt dem .

 

Du forlot meg i hagen i flere dager, det er hvordan jeg fikk dem. Ville jeg fortsatt vært hjemme hvis jeg ikke hadde bjeffet? Jeg ville bare si, "Jeg er redd, jeg er alene, jeg er her, jeg er her, ville jeg bli din beste venn." Ville jeg fortsatt vært hjemme hvis jeg hadde gjort deg glad? Du slo meg, hvorfor lærte ikke du meg å høre på deg? Ville jeg fortsatt vært hjemme hvis du hadde tatt deg tid til å ta vare på meg og lært meg opp? Du har ikke plaget meg siden den første uken eller så, men jeg brukte all min tid på og vente på at du elsket meg. Jeg døde i dag. Jeg var valpen, jeg elsket deg av hele mitt hjerte med hele min lille kropp ...

 

Det er på tide å stoppe alle dyreplageri!!!

 

 

Har lovet og blogge litt om Bonnie som jeg har kalt Blondi nå noen dager, grunnen til dette er at hun er så herlig enkel av seg, og en smule vims. :P

di 1ste dagene hun var hos meg var hun litt rastløs og tasset mye frem og tilbake. men etter noen dager falt hun til ro.

hun har ikke reagert på lyder uttenfor, noe som er kjempebra da det er endel lyder rundt her jeg bur.

vi har trent endel på det å være litt alene hjemme, og det går fint, hun piper litt lavt i begyndelsen (filmet da jeg gikk ut) men så faller hun til ro.

men jeg regner med at hun vil etter en tid i sitt nye hjem klare dette kjempebra. som altids vil det jo være en "innkjørelses perriode" hvor hun sikkert vil være litt rastløs.

 

hun er enda en valp i hele kropp og sinn, beina er ikke festet seg i bakken og hun liker alt og alle kjempe masse. hun har ingen problemer med å forholde seg til andre hunder i hjemmet, trur egentlig hun fåretrekker og ha en hund rundt seg. som jeg skrev tidligere så er hun veldig enkel av seg og vil nok lære mye av bare det å ha en annen hund rundt seg, vimsette som hun er :P

 

 

hun prøvde i et par dager og se om hun kunne bruke bjeffing som en måte og få kontakt med meg på, men da jeg oversåg henne sluttet hund fort. så om hun prøver det på sin nye eier er det bare til og overse henne eller be henne sitte før hun får noeannen respons./belønning.

 

 

Hun har vært med som problemhunds hjelper to ganger, der hun er den hunden problemhundene trener seg på, i form av forbigåing/passering osv. på dette har hun vært helt suveren da hun altid er strålende happy og føller etter deg som leier na.

 

 

Disse to hundene ble funnet sammen på Sola i ettermiddag. Har gått løse hele dagen og er hverken chippet eller merket med navn. Er meldt som funnet til politiet!

 

 

 

Ring Borghild på 93021148 hvis du savner oss!

Borghild er ny assisterende nestleder i Hundehjelpen etter at Jeanette har slitt med sykdom over lengre tid og trukket seg fra stillingen.

 

Borghild er en 30 år gammel sprek jente som opprinnelig er fra Færøyene, men har bodd det meste av livet sitt i Rogaland. Borghild har 2 hunder selv. En av hundene til Borghild kommer fra Hundehjelpen og hun heter Trixie. Den andre er billedskjønne Nico som er 6 år. Borghild har tidligere drevet med hest, men nå er det bare hund på programmet.

 

Borghild kjemper ikke bare for hunders rettigheter. Hun kjemper også for hvalene. Trykk på linken for å se blogginnlegg om Borghilds kamp for hvalene. http://www.hundehjelpen.net/blog/2011/09/09/Borghild-er-motstander-mot-hvalfangst-p%c3%a5-F%c3%a6r%c3%b8yene.aspx

 

Borghild har vært med i Hundehjelpen i over et år og er en verdig kandidat til å være assisterende nestleder i Hundehjelpen. Borghild har kurs i problemhund og skal ta hundens språk og hundetrenerutdannelse hos Siddis Hundeskole.

 

Vi gratulerer Borghild med oppgraderingen til assisterende nestleder i Hundehjelpen.

Casper er en snart 2år gammel dalmatiner/border collie og buhund blanding. Han er nå i et flott fosterhjem på voss og her er noen ord som hun skrev om han.

Jeg har hatt Casper i fosterhjem og har jeg fått et veldig bra inntrykk av han og synes han er en skikkelig godgutt. Han er utrolig lærevillig og nysgjerrig hund, som gjør omtrent hva som helst for godbiter. Med godbiter kan selv det mest skumle utforskes og snuses på, og jeg merker veldig godt at det ikke er mye som skal til før nye ting blir akseptert.

 

Han har begynt å bli veldig flink til å sitte på kommando i ulike miljøer og takker fint for maten før han spiser. Innkallingen går også veldig bra, men av og til springer han bare rundt og venter på at jeg skal komme å "fange" han, dette er visst veldig gøy... men noe annet kan man da faktisk ikke forvente siden han bare er unghunden enda, hehe.

 

Casper kan også nesten "high five", "sitte pent" (sitte på to bein som et ekorn) og "slipp" (leken/pinnen). Nå vet ikke jeg hva av dette han kunne fra før av, for det virket som noe av det lå i bunn. Vi holder også på å lære "vent/bli". Han går også veldig bra overens med den andre hunden vår og de to leker kjempefint sammen.

 

Første kurshelg på hundetrenerskolen hadde jeg han med meg. Han slappet ikke skikkelig av i bil, men også det har blitt bedre nå da. Vi har trent en del på akkurat dette med små, rolige bilturer og å vente alene i bil i korte perioder og det går absolutt fremover:)

 

På selve kurset omgikk vi flere andre hunder og i nesten hvert tilfelle vi møtte noen ville Casper leke, så forholdet hans til hunder føler jeg er veldig bra nå. Han skulle bort å hilse på alt og alle. Katter derimot har han ikke et like bra forhold til. Han blir veldig gira hvis han hører ordet "pus" eller når han ser en katt. Omtrent samtidig som jeg fikk han i fosterhjem fikk også katten fem kattunger, noe som var veldig spennende å dytte overende og "grave på" i starten. Kattemora freste og Casper ville bare leke, men nå går han heldigvis fint overens med både kattungene og kattemora:).

 

Når det gjelder bjeffinga hans, så bjeffer han ganske mye til det aller meste. Det har blitt litt bedre nå da og han gir seg raskere enn før, men han bjeffer fremdeles på en del ting.

 

Buret; Han går inn dit på kommando (med en god dose tålmodighet fra min side), men viser helt tydelig at det ikke er noe gøy. Jeg har prøvd å hatt litt godbitsøk med han inni buret og prøvd å assosiere det med noe gøy (lek, mat osv), men det krever fortsatt en del trening før han får et behagelig og avslappet forhold til det. Han går også bra fint i bånd med nesa i bakken og er snart lommekjent i alle turområdene i nærheten.

 

Mer info om Casper i trening kommer snart.

 

 

 

 

 

Det har vært en travel uke for Ragnhild og meg. Forrige helg var vi på problemhundhjelper kurs lørdag og søndag sammen med en kjekke gjeng ute på Austrått skole. Vi tok masse bilder, men gudene må vite hvor de ble av........ Kurset er gratis mot at en forplikter seg til å være problemhundhjelper 10 ganger i løpet av et år.

 

 

 

 

Ragnhild og jeg var på mandag problemhund passerere sammen med Siddis hundeskole. Problemhund passerer vil si at vi bruker våre hunder til å passere hunder som får utfall og som skal trene vekk utfallene.  Både Ragnhild og jeg har hunder som ikke får utfall ved passering av mennesker og hunder, og som ikke svarer tilbake når andre feks bjeffer på de. Dette er den ultimate treningen for hunder som får utfall og er å anbefale for alle som har "problemhunder".

 

Etter treningen var vi ute og hentet Balder hos Alexander. Balder hadde time hos dyrlegen for vanlig helsesjekk og ikke minst veie seg. Balder veide 22.7 og er 3-4 kg undervektig. Balder ble etter dyrlegebesøket kjørt ut til Vestpolen kennel hvor vi ble truffet av en hyggelig mann som driver kennelen. Balder likte ikke å være hjemme alene så når Alexander begynte på jobb mandag var vi nødt å finne et annet alternativ til dyrevernet hadde tatt sin avgjørelser.

 

Balder ble onsdag hentet av sin eier på Vestpolen etter samtale med dyrevernet på telefon. Eier har i de dagene vi har hatt han vært aktive på telefonen til oss og lovet bot og bedring og selv bedt oss om å følge henne opp. Det har vi sagt oss villig til og vil se hvordan det går med henne og Balder fremover, med rapport tilbake til dyrevernet.

 

Ragnhild og jeg tok turen ut til henne på fredag med boken til Arne Aarrestad som heter 100% hverdagslydighet og eier har fått pålegg om å lese seg opp på kontakt og sitt, samt gi Balder valpemat frem til han når den vekt han skal være. Vi avtalte at vi skal kjøre en treningsøkt med henne og hunden i neste uke. Hun er veldig redd for å miste Balder og vi håper at det ikke bare er snakk med henne når det gjelder at hun vil gjøre hva som helst for å beholde han. Men det finner vi fort ut når vi treffer de gjevnlig.

 

 

Tirsdag morgen var vi tur sammen med Borghild og hennes hund Trixie på Hellestøstranden. Johnny og Trixie fant tonene rimelig fort og kjørte på utover Hellestø. Vi har funnet ut at den perfekte hunden og ha med på tur i ørkene, må være Johnny siden han klarer å finne vann og gjørme hvor vi aldri ville tenkt at det fantes. Her kommer noen bilder fra turen vår. http://www.jeg-var-engang.com/

 

På kvelden var Borghild og jeg på hverdagslydighetstrening. Alexander var syk så han kunne ikke bli med denne gangen. Borghild klager alltid over at Trixie ikke blir utslitt. Hahahah tenkte eg inni meg. Bare vent til du har vært med oss på trening i kveld. Nei, ho mente at ho kun sov i bilen på vei hjem og så var hun klar for action igjen. Borghild kom hjem etter treningen, Trixie drakk et lass med vann, stupte i seng og våknet kl 0800 neste morgen. Tjihi tenkte eg. Eg elske å ha rett:).

 

Har du en hund som gjerne vil ha action hele dagen, er dette et tydelig tegn på stress hos hunden. Da er ikke mer turer og ballkasting det rette å gjøre. Det vil bare fyre opp hunden enda mer og gjøre den dobbelt så urolig. Godbitsøk eller trening er det ultimate for en stresset hund. Da får de brukt hjernen og når den jobber blir de skikkelig slitne.

 

Bonnie som vi har omplassert, men som Ragnhild har i trening i Stavanger, har seprasjonsangst og hun bruker vi å trene med så hun roer seg før Ragnhild går fra henne inne, slik at hun ikke skal stresse når hun blir alene. Hodetrim kan være løsningen på mange problemer. Balder som jeg snakket om ovenfor er helt hyper i begynnelsen av en tur og har knapt mer en et bein i bakken samtidig. Når vi skulle tur med han, hev vi forsiktig godbiter på han for å få han oppmerksom på at han skulle søke og slik holdt vi på en stund til han roet seg ned. Da var han fort en helt annen hund å gå tur med.

 

 

Onsdag begynte vi dagen med tur på solastranden. Her kommer noen bilder fra turen.

 

 

 

På vei hjem fikk vi telefon fra en dame som var hysterisk fordi en hund stod ute i regnet og hylte og hadde ikke noen plass å gå inn. Vi tok turen ut for å sjekke, og det viste seg at han hadde et helt stort dukkehus med skinnfeller inni, men valgte selv å stå på utsiden å hyle.... Vi kan desverre ikke tvinge hunden inn. Eierne var hjemme og vi fikk snakket litt med de. Hunden var godt holdt og veldig glad for å se oss. Skulle gjerne lært han at når det regner så går vi inn i dukkehuset og legger oss på skinnfellen. Men eg tvile på han forstod hva jeg sa til han:)

 

Så var det klart for road trip til Jørpeland. Oscar som vi omplasserte til en familie på Jørpeland fikk det ikke til med kattene. Oscar bjeffet helt manisk på de hele tiden selv om kattene lå helt stille. Det er ikke bra for hverken familien, kattene eller Oscar. Angelica var ute for å se om det var noe vi kunne hjelpe til med. Men han er for manisk og det ville tatt lang tid å fikse det. Angelica tok han med seg hjem til seg.

 

Oscar ble kjempeglad for å se meg når jeg hentet han hjemme hos Angelica som hadde hatt han på overnatting sammen med hunden hennes Dharma og en herlig golden retriver hun hadde på besøk. Angelica ble med oss på en liten roadtrip og sjekk av bekymringemelding før vi leverte Oscar i sitt nye hjem. Nye bilder fra Oscar i nytt hjem og rapport fra Angelica kommer i morgen. Glemte å få igjen kamera av Alexander i går.

 

Siden vi hadde venteliste på Oscar tok jeg kontakt med nr 2 på listen og de ble veldig glad for telefon og at Oscar ikke gikk sammen med kattene og de likte han med en gang og han likte de og gikk rett inn i sitt nye hjem, akkurat som han ikke skulle ha bodd der hele livet sitt.

 

Etter leveringen var det klart for å møte politiet med hunden Kompis. Link til bloggen om dette møte ligger nedenfor her.

 

Når dette var ferdig var Ragnhild og jeg rimelig ferdig og sultne og måtte en tur innom Pizzabakeren for å få i oss noe mat. Maten ble inntatt i bilen utenfor Pizzabakeren til stor glede for hundene som fikk restene..... Noen goder må jo de også ha:). Eg sovnet nesten før eg kom inn døren hjemme. Lang men kjekke dag sammen med Ragnhild og Angelica!

 

Torsdag: Tur i sørmarka. Trulte fant 4 rådyr og en kanin. Heldigvis er hun lydig så jeg klarte å rope henne tilbake. Trulte går også med langline, slik at jeg fort kan få tak i henne. Trulte er en dachs på 7 år som egentlig har vært sofahund hele livet sitt. Men nå som hun bor hos meg og får turer i skog og mark, ser jeg at hennes gener er der selv om hun ikke har blitt brukt til jakt før. Kjekt å se henne i sitt rette element og hun storkoser seg her hos meg og mine hunder.

 

Ragnhild og jeg tok et raid på tomflasker som Synne og Tomas hadde donert, pluss våre egne flasker. Bilen ble fylt til randen og flaksene til Synne var på totalt 200 kroner som vi la direkte i diesel til bilen. Takk til dere:).

 

Fredag var en rolig dag med tanke på kjøring. Men hadde en del telefoner. Den ene telefonen var fra en dame som hadde en to år gammel hund som plutselig har endret atferd mot ungene. Han har glefset 2 ganger til ungene når hun ikke har vært til stede selv, men det har vært andre voksne der. Jeg anbefalte henne å ta turen til dyrlegen for å få sjekket hunden. Dette er en rase som fort kan ha spondolyse i ryggen og det kan være veldig smertefult for hunden. Hun gir meg en tilbakemelding når hun har vært der og så tar vi det derfra. Smerter kan føre til endret atferd og aggresjon som ikke har vært til stede tidligere. Det kan også være en hendelse med barn som eier ikke har fått med seg. Men det har vi ingen mulighet til å sjekke ut og anbefaler derfor sjekk hos dyrlege først, før vi ser videre på saken.

 

Lørdag ettermiddag tok Alexander og jeg turen ned til Oscar og hans nye eiere. Skulle hjelpe de må gre ut noen floker, levere ut papirene på han og skrive kontrakt. Glemte både papirene og børste jeg. Så eg skal ned å hjelpe de i dag. Beste vimsa. Skal blogge litt om hvorfor jeg er så vimsete en dag jeg husker det tjihi.

 

Balto som kommer fra avdeling Bergen var innom på besøk hos meg i går. De hadde ikke fått med seg bok og ville gjerne ha den før de begynner på kurs på Siddis hundeskole. Balto har havnet hos aktive mennesker på Hundvåg og vi gleder oss til å følge han videre. Glemte jo seff å ta bilder av han, men jeg skal få eierne til å blogge litt å ta bilder som vi kan legge ut her. Alex likte veldig godt Balto og gjør som han alltid bruker. Fyrer opp til lek. Vi kaller Alex for fyre alex. Helt rart med Alex, alle liker Alex. Det er kun en hund som har prøvd å ta Alex og det var en sur bulldogtispe som ikke likte han. Men Alex tok ingen skade av det heldigvis. Han er en liten supersosialisert hund som digger alle andre hunder, ansett størrelse og rase.

 

Etter besøket hos Oscar hadde vi avtalt et møte med en forhåpentligvis ny medarbeider i hundehjelpen. Møte ble tatt i bilen, da vi hadde en bekymringsmelding vi skulle sjekke. Bekymringsmeldingen var ikke hjemme, men møtet med medarbeideren gikk kjempebra og vi ønsker Kent Roar velkommen på laget.

 

I dag er det søndag og vi skal ut og se på en blandingshund som heter Timmy. Han skal jeg blogge om i morgen tidlig. Nå er det snart tid for tur med dyra mine.

 

Ha en fin uke hundefolk.

 

 

 

 

 

Fikk inn en bekymringsmelding om at en mann slo sine hunder med bambusstang og trusler om at han skulle drepe de om hundene stakk av en gang til. Her kommer rapporten på det inntrykket jeg fikk av besøket.

 

Hundene virket utrolig tillitsfulle og fine. De er litt overvektige og har alt for lange negler. Har mat og vann stående fremme hele tiden. Jeg konfronterte han med bambusstangen i gangen og han fortalte at han brukte den til å banke på verandaen for å få vekk kattene før hundene skulle ut på verandaen. Tok frem bambusstangen og viftet med den og hundene viste ingen tegn til frykt for denne stangen i det hele.

Det at han skal banke de er nok bare et uttrykk for frustrasjon når de stikke av og eg tror ikke det ligger så mye i det. Han ble konfrontert med dette også. Han tok besøket med godt humør og inviterte på kaffi, noe vi takket fint nei til. Fikk beskjed om å få klippet neglene til hundene og at dette vil bi fulgt opp.

Jeg kan jo seff ikke si at han ikke banker hundene, men slik det ser ut på hundene så virker det litt rart, med tanke på at de kom susende mot oss, kyss og klapp og klem. Vi håndterte hundene og tok raske bevegelser rundt hode og resten av kroppen for å få en reaksjon, men de bare logret og var glade.

Hilsen mona

Kompis som vi har inne til omplassering er en blanding av schæfer og rottweiler. Dette er en superstødig hannhund på 7.5 mnd. Jeg tok kontakt med politiets hundepatrulje for å høre om de kunne være interessert i å ta han inn hos seg. De ville gjerne se på kompis og teste han ut, så vi avtalte å treffes onsdag ute ved skytebanen på madla. Jeg glemte å spørre om vi kunne ta bilder under testen, så det ble desverre ikke gjort.

 

Ragnhild, Line og jeg reiste og hentet Kompis i hjemmet hans og lot han springe litt med våre hunder før testen. Line driver med bruks og lydighet og har skrevet opp øvelsene kompis har vært gjennom og hvordan han bestod de.

 

Vi venter på telefon fra politiet. De fortalte at han var noe av det bedre de hadde sett på lange tider og det var kjekt for oss å høre og ikke minst for tidligere eiere som har gjort en suveren jobb med hunden. Hunden blir omplassert fordi de ser at han har stort potensiale som han ikke for brukt hos de pga tidsmangel. Politiet mente at Kompis ville bli en suveren hund for en som er ny i hundepatruljen, da han virker veldig lett å jobbe med og har et godt utgangspunkt i bunn.

 

Her kommer Line sin rapport og den stemmer overens med politiets vurdering av Kompis:

 

Moment 1: Hunden tar sosial kontakt med fremmede og viser ingen tegn til usikkerhet, eller aggresjon i møtesituasjonen. Hunden kunne vist enda større interesse i fremmede.

Moment 2: I Håndtering av fremmed. Her gjør Kompis det bra og viser ingen tegn til usikkerhet eller at han prøver å trekke seg unna testpersonen.

Moment 3: lekelyst hos hunden er bra. Kamper fint, mulig noe løs i bittet (mangler erfaring for å avgjøre det) . Lett å få i lek og avslutte leken. Han er morsom å leke med og han engasjerer seg i leken.

Moment 4: Når hunden får påvirkning, men ikke ser at leken kastes ut dabber søkslysten raskt av og søkslysten må jobbes med. Hunden viser interesse etter å søke men mangler erfaring og motivasjon for å holde interessen oppe for å søke. Hunden søker fort hjelp fra test person for å finne leken. Når testpersonen støtter hunden i søket begynner hunden å søke igjen men trenger mye støtte for å fortsette.

Når leken blir kastet og Kompis for se hvor leken lander. Viser han stor interesse og løper ut uten hjelp eller støtte for å finne leken. Dette gjøres flere ganger og hunden responderer relativt likt. Når leken kastes lengre unna og han må søke lenger fra gruppen gjør han også dette fint. Han vegrer seg ikke for å gå igjennom kupert terreng.

Moment 5: Nysgjerrighet. Når det plasseres en person ute i skogen for å lage en lyd reagerer Kompis på lyden, men begynner ikke å utforske hva lyden kan være. Han trenger støtte hele veien for å utforske hva lyden er. Han viser ingen tegn til usikkerhet når han først utforsker hvor lyden kommer fra.

Moment 6: Skudd. Hunden settes i lek og det avfyres et skudd. Hunden skvetter til og blir nysgjerrig på skuddet men lar seg lett få i lek igjen. Han virker ikke skudd redd eller særlig berørt bare nysgjerrig på lyden. Han skvetter til men ser ut som han avreagerer raskt.

 

Det var veldig kjekt å være med å se hvordan de tester hundene for å se om de har potensiale til å bli en politihund og vi har også mer å gå ut fra når vi eventuelt tar kontakt med politiet ang hunder vi får inn som kan være noe for dem.

Anett har fått lest av Gunnar the minigris via dyrekommunikasjon. Her ser du bilde av Gunnar som koser seg med pus og svaret fra dyrekommunikasjonen.  Det stemmer som bare det. Eg er helt imponert av denne damen!

 

Gunnar
1 år
Kanadisk minigris

Jeg har et godt lynne og er blid og fornøyd og er litt rar til tider.
Jeg trives utrolig godt i min nye dyrehage, og her er det utrolig greit å
være.

Jeg ser ikke ut som en hund, men oppfører meg som en hund.
Han bare elsker familien sin men ønsker å bli behandlet som en hund.
Han er sint fordi han er fornærmet, han ønsker å lære det samme som hundene
gjør, og være sammen med dem på turer å slike ting.

Jeg ønsker meg mer oppmerksomhet enn hundene, jeg vil lære meg triks som de
ikke kan, fordi jeg føler meg smartere enn dem.
Og jeg er flink til å lære om jeg bare slipper til.

Jeg er renslig som fy og går på do ute.
Jeg bare elsker gulrøtter, grønn salat og brokkoli.
På lille lørdag og lørdager har jeg lyst på eggeplomme.

Jeg er veldig glad i alle jeg er sammen med. Katten kan være litt bråkjekk
innimellom, men han kan ikke annet enn å like den.

Jeg er verdens beste kosegris, sier han med et stort glimt i øyet.
Jeg kan gjøre alle kunster de lærer hundene på sirkus.
Lurer på om klikketrening kan være noe for meg.
Tror det hadde vært veldig spennende.

Brød bløytet i vann kan jeg også få.

Han liker å få besøk av folk og dyr og barn er veldig koselige.

Jeg får klaus når jeg har noe rundt halsen, føler ikke jeg får puste og blir
helt vill.

Jeg er bare elsker hun hvite med det brune i ansiktet, vi har det veldig
fint sammen. Men jeg er glad i alle sammen bare sånn at det er sagt.

Jeg stoler på at mor holder meg unna potensielle farer, som måtte dukke opp.
Jeg er veldig glad i deg også, og håper at jeg og hun hvite alltid kan få
være sammen.
Vi er veldig gode venner og vil nødig miste henne hvis jeg ikke må.

 

Min kjærllighet er stor for henne.

Oskar er super kul.
Han takker deg for samtalen.

Hilsen Ingunn for Gunnar.

Sina er en av de tre valpene som Bergen har hatt ute til omplassering. Valpene er blanding av labrador og cocker spaniel. Sina har flyttet til Flekkefjord og det går kjempebra der nede. Marianne var innom meg på vei hjem fra Bergen til Flekkefjord og vi møttes i garasjen hjemme hos meg. Det regnet så fælt ute at vi fant ut at det var en bra plass å møtes. Ragnhild og jeg hadde nettopp hentet Buddy som ligger ute til omplassering og som jeg har skrevet om på bloggen http://www.hundehjelpen.net/blog/2011/09/17/Valp-hentet-hos-varmestuens-venner.aspx

 

Buddy fikk være med å hilse på Sina sammen med Bonnie som vi har omplassert, men som Ragnhild holder på å trene på å være hjemme alene før hun flytter.

 

 

Det var bare den herligste lille skapningen som kom vaggende mot oss. Det er lenge siden jeg har sett en så sykt fin valp og både Ragnhild og jeg var enige om at det var godt at vi ikke hadde sett Sina "live" før, for da hadde nok ikke Marianne fått den med seg til Flekkefjord nei. Og for en gangs skyld fikk jeg tatt noen bilder, slik at Ragnhild også kommer på trykk!

Snakket med Marianne i går og det går kjempefint med Sina. De har så vidt begynt å venne henne til å være noen minutter alene hjemme og hun sover fint i buret sitt på soverommet til mamma og pappa. Ungene i huset forguder henne og hun får bli med på alt når det ikke er sovetid. Anbefalte Marianne og ta turen opp til Flekkefjord Hundeklubb for å starte sosialisering med Sina. Det er valpetreff og det er viktig at hun blir sosialisert med andre hunder. Nå venter jeg på rapport om de har vært oppe på treff:).

 

Vi ønsker dere lykke til med valpen og hold oss gjevnlig oppdatert.

Hei.

 

denne golden hannen ble funnet i går kveld på parkeringen til aboreet. Han hadde vært på parkeringen i ca 1. 5 time alene da jeg tok han med. Har vært hos Falck og prøvd å lese av chip, men han er dessverre ikke chipet.

 

Veldig snill og grei. Har ett lærbånd , men det er ikke noe navn eller tlf nr på.

 

Politiet er varselt om at han er hos meg

 

Dere kan nå meg på 92869117.

 

hilsen

 

Torun

Vi ble tipset av SoS hunde i kristiansand om at de hadde kommet i kontakt med en dame som hadde gode skussmål på seg når det gjaldt dyrekommunikasjon. Var litt skeptisk til dette, men Mette i SoS Hund tok kontakt med henne og fikk lest sin rottweiler Emmy. Jeg var helt satt ut når hun fikk svaret på Emmy og har delt linken til dyrekommunikasjon 

med flere av mine medarbeidere som har sendt inn sine hunder til avlesing.

 

Du sender inn bilde og fødselsdato på hunden din, samt det du vil vite!. Følg linken under her hvis du har lyst å prøve. Vi har fått lest av 4 hunder og det er helt vanvittig hvor godt det stemmer. Spørsmålene har blitt utarbeidet indirekte, men svarene har vært treffsikre som bare det.

 

 

 

 

Anne Grethe i hundehjelpen Larvik har hunden Prince som ble funnet mishandlet og utmagret for en tid tilbake og hun var veldig spent på utfallet av avlesingen. Spørsmålene ble formulert indirekte og her kommer spørsmålene og svaret. Dette er ikke noe kjekk lesing, men det stemmer som bare pokker. Anne Grethe har sjekket opp med tanke på hvor han ble funnet og han var syl tynn når han kom til henne.

 

jeg heter prins. født vet jeg ikke da han er en hittehund,så mitt spørsmål er hvor gammel er han,ser du når han er født,og har han vondt noen steder, og er  han kastret eller ble han satt på gata pga mangel av baller, og ser du hva, han er blandet av eller renraset?? og trives han her hos meg? og kan du se noe fra hans fortid? Hilsen Anne Grethe

 

 

 

SVAR:

Samtalen med Prins.
Jeg tror jeg er ca 2 menneskeår.Fortiden min er ganske tragisk egentlig.Jeg tror moren min var en Border collie blanding.

Jeg føler Prins kom litt for tidlig til verden så han fikken tøff start.
Jeg får noen forferdelige energier rundt meg, jeg vil bare gråte og har tungt for å puste, dette er følelser Prins sender meg.

Jeg har bodd hos forferdelige folk, de slo meg fra tid til annen.Jeg var redd og er det ennå.Jeg hadde ingen frihet og bodde i et lite bur hele dagen.Jeg fikk ikke så mye mat og vann. (Jeg blir kvalm og vil kaste opp, det er redselen Prins overfører til meg.)

De som hadde meg var feiginger, enn så tøffe de trodde devar. Jeg har ligget i min egen urin og avføring tidvis, fordi jeg veldig sjeldent kom ut av buret.

Han blei satt på gata, fordi de ikke turde å gå til vetrinæren avfrykt for å bli oppdaget for vannskjøtsel av Prins. Det var mye lettere å sette meg på gata når ingen så dem. Håper jeg aldri kommer til å se dem for mitt øye igjen.

Jeg har litt ømme muskler rundt forbi, men det går overraskende bra. Det er verre med arrene i sjelen min. Og det å kunne stole på noen er veldig vanskelig for meg.

Jeg er deg evig takknemlig for at du har hjulpet meg til et bedre og verdig liv. Men vær så snill og ikke plassér meg inn i et bur, det er veldig tøft for meg så det vil jeg helst slippe.
Moren min er død. Det tok livet av henne foran øynene mine.

Jeg trives hos deg, men har vanskelig for å stole på deg. Det håper jeg du kan tilgi meg for.
Jeg begynner å bli glad i deg, derfor må du aldri svikte meg.


Hilsen Ingunn for Prins

 

Hei.

 

Jeg heter Mia og er en blandingshund på litt over et år. Jeg er lydig og veldig snill. Pappa jobber i Nordsjøen og min vanlige passepike er ute og reiser til Januar. Hvis du ikke vil passe meg hele tiden frem til januar, så kan pappa ha meg når han er hjemme fra nordsjøen. Men har du lyst å passe meg hele tiden frem til januar så betaler pappa alt av mat og vetrinærutgifter.

 

Er kanskje noen som har tenkt på å få hund, men usikker på om de vil ha en på fulltid, så kan jeg være et veldig godt alternativ til å finne det ut på siden jeg er snill og veldig kjekk å passe på. Elsker å gå tur og har du tid til å trene på meg, så liker jeg det også veldig godt. Trives jeg godt hos dere, kan det være at pappa lar meg bli hos dere for alltid. Men det må vi ta en diskusjon på i så fall:).

 

Ring Jan på 40311010 eller send en mail til Mona@hundehjelpen.net

 

 

To hunder fra Steinkjer-distriktet har fått påvist såkalt parvovirus – også kalt hundepest. Den ene hunden døde.

Daglig leder Anita Inderdal ved Steinkjer Dyreklinikk frykter flere hunder kan være smittet, og ber nå hundeeiere være på vakt.

 

– Det er veldig vanskelig å bli kvitt parvoviruset når det først har slått til i et område. Hundeeiere som mistenker smitte, må sørge for å holde hunden unna andre hunder, sier Inderdal.

Selv om bare to hunder har fått diagnosen til nå, har Inderdal grunn til å tro at det gjelder flere.

 

– Vi har sett symptomer på parvovirus på flere hunder, men den endelige diagnostiseringen skjer ved at prøver av hundens avføring og blod sendes til et laboratorium. Det er det hundeeieren selv som må betale for, og ikke alle er villig til å gjøre det, sier Inderdal.

 

Sykdommen har en forholdsvis stor dødelighetsrate blant valper og unge hunder – og symptomene varierer etter hundens alder.

 

Når valpene er så små som to til tre uker gamle kjennetegnes sykdommen ganske enkelt ved plutselige dødsfall – ettersom viruset angriper hjertet til yngre hunder.

 

Angriper viruset smårasene hunder kan hele valpekull miste livet. Dyrene kan dø momentant av organsvikt. Når hundene blir litt eldre, er det vanlig med symptomer som oppkast, diaré og dehydrering.

Det er anslått at ti prosent av alle valper som får sykdommen dør.

 

Valper og yngre hunder responderer nemlig dårligere på behandling enn voksne hunder.

– Valper og yngre hunder er mer utsatt siden virus formerer seg raskt i celler med høy celledeling, og dyr som vokser har høyere celledeling enn voksne dyr. En voksen hund vil nesten alltid klare seg, mens yngre hunder er svakere, sier dyrlegen.

 

Viruset smitter bare fra hund til hund, og er ikke farlig for mennesker. Smitten skjer ofte gjennom avføring. Ettersom smittsomheten er så stor, mener Inderdal at det er viktig at hundeeiere er flinke til å ta sine forholdsregler – blant annet ved å være flinke til å plukke opp hundeekskrementer, og ved å isolere syke hunder.

 

– Det er også viktig å få vaksinert hunder mot sykdommen. Valper vaksineres vanligvis når de er åtte uker gamle, men ved høyt smittepress anbefaler jeg at de vaksineres når de er seks uker. På den måten kan vi unngå store epidemier, sier InderdalHundesykdommen Brucella canis er for første gang funnet i Sverige. Bakterien forårsaker aborter og infertilitet hos hunder og kan i særskilte tilfeller smitte over til mennesker. Nå pågår smittesporing og testinger for å stoppe spredningen.

 

Den smittede amerikansk Staffordshire terrier-tispe er importert fra Polen, hvor den har blitt parret. Da hun aborterte et kull i juni, ble prøver tatt for å finne årsaken. Prøvene viste positivt utsalg for Brucella canis hos  Statens veterinärmedicinska Anstalt (SVA) og på EU-referanselaboratorium i juli. Landbruksdepartement (Jordverket) bestemt at tispa skulle avlives umiddelbart for å hindre ytterligere spredning av smitte. Hannhunden som er mistenkt for å være den som smittet tispa er fra Serbia. Han har fått konstantert redusert fruktbarhet, som er et symptom på sykdommen. Hannhunden er nå i Sverige.

 

- Man skal ikke avle dyr som er infisert med Brucella canis. Det er alltid en større risiko å parre i et fremmed land eller importere hunder, sier Pia Ehrenpris, veterinær ved Jordverket.

- Vi anbefaler alle eiere å være nøye med kartleggingen av de dyrene som brukes til avl eller som importeres. Mange sykdommer som for eksempel leptospirose, kan ofte utelukkes ved hjelp av forebyggende testing før avl eller import.

 

Bakteriene spres primært gjennom parring, men de spres også gjennom overføring som f.eks. via aborterte materialer, melk og urin. I spesielle tilfeller kan bakteriene også smitte til mennesker. Syke dyr får fremfor alt svekket fertilitet, men kan også få problemer med ryggen, øyne og hud. Symptomfrie smittebærere forekommer. Selv om man kan behandle en infisert hund ikke kan garantere at den noensinne vil være fri for bakterier.

 

 

Lexi er en fantastisk herlige hund som jeg falt for med en gang jeg traff henne. Vibeke som har henne i fosterhjem er også helt fasinert over hennes gode lynne. Lexi er med Vibeke i stallen hver dag sammen med masse hunder og hester, samt på jobb hvor hun får hilse på mange folk uten så mye som et boff engang. Vibeke har selv en finsk lapphund som Lexi koser seg sammen med.

 

Synne og jeg var ute og leverte Lexi i fosterhjem til Vibeke og Lexi la opp til lek med de andre hundene og de storkoste seg på marken utenfor stallen. Jeg fikk også for første gang se en brun flatcoated retriver. Det har jeg faktisk aldri sett før. Men det var et herligt syn for øyet. Flatten likte godt lexi og skulle kysse med henne hele tiden når hun stod stille. Her kommer noen bilder fra Lexi's første møte med alle hundene utenfor stallen. Annonsen på lexi finner på omplassering på siden vår.

 

Helle har vært og fått godkjent Lucy som terapihund. Her kommer rapporten fra Helle sin blogg.

 

Torsdag reiste jeg og Sanna østover til Antrozoologisenteret på Ås, hvor jeg tok min utdannelse innen dyreassistert terapi.  Denne gang reiste jeg ikke for å utdanne meg selv, men for å mentalteste Lucy.  Mentaltesten er for å se Lucys reaksjonsmønster, og for å se om hun egner seg til å bli terapihund.  Testen består  av flere momenter, blant annet sosialitet ovenfor hunder og mennesker, reaksjon på nye objekter, høye lyder, og en lydighetsdel.   

 

Jeg har i tiden etter at jeg fikk Lucy ikke konsentrert meg om å trene lydighet, men kun fokusert på å se hvordan hun er med mennesker, hvordan hun er i nye miljø og hvordan hun reagerer på potensielt skremmende objekter.  Hun har ikke vist noen tegn til utrygghet, hun liker både mennesker, barn, og hunder, og hun slår seg fort til ro i nye miljø.  Jeg har også fått mine kjære kollegaer på Siddis hundeskole til å teste hvordan hun er med mennesker og hvordan hun takler litt røff håndtering, noe hun har taklet veldig bra.

 

Lucy bestod testen, og teamet som testet henne mener hun vil gjøre en god jobb som terapihund.  Jeg kommer til å fortsette å trene henne i grunnleggende lydighet, samt trene på nyttige øvelser og morsomme triks som kan komme til nytte i dyreassisterte intervensjoner