På helgens kurs så lærte vi om baklengskjeding som jeg blogget om i forrige innlegg. Her kan du se film hvordan vi måtte baklengskjede deltaker. Utrolig lærerik helg og rimelig utslitte hunder etter helgens innsats!

http://www.youtube.com/watch?v=-cF3VHewANQ&list=UUlbjwfp2ajQUgVxS55aj8_w&index=1&feature=plcp

Det var kun Borghild, Beate, Fredrik og meg denne helgen på kurset. Borghild og jeg var et lag og Beate og Fredrik et lag. Det vil si at vi fikk hver vår instruktør hele kurshelgen. Det liker vi:)

Siri som er instruktør og medeier av Siddis Hundeskole har blogget om helgens kurs og legger her ved linken til hjemmesiden hennes. http://sirilinnerud.wordpress.com/

lørdag 16 juni er det klart for eksamen for oss. I går ble det lesing ute i overskyet men varmt vær. Innelesing funker dårlig for meg. Her er det tv, hundehår som kunne vært støvsugd osv. Utelesing funker bedre sammen med notatskriving. Kom gjennom 4 kapittler inkludert notater av disse i går før jeg falt ut....... Men klar for ny leseøkt i dag:). Mye teori som skal gjennomgåes og eneste mulighet for å huske noe og ikke falle ut underveis er å skrive notater. Da går det lettere inn. Adhd og konsentrasjon er i utgangspunktet en dårlig kombinasjon. Men jeg fikser det. Tar bare litt lengre tid enn å bare lese! 

I dag er det fina været i Stavanger og det er bare å nyte dagen sammen med hundene. De elsker å være ute på verandaen og sole seg etter tur!

Hei.

Denne uken har vi vært hos dyrlegen å tatt den første vaksinen. Vi var litt spent på hvordan det ville gå, men valpene var kjempeflinke. Det kom ikke en lyd fra de når sprøyten ble satt. Neste vaksine skal tas 31. mai. Dyrlegen mente at det var stor sannsynlighet for at valpene var renraset bodeguero. De er jakthunder som jakter i flokk. Derfor er det veldig vanlig at det er flere enn en bodeguero på samme sted. Men vi er ikke overbevist, så det gjenstår å se når de vokser til. 

Valpene har nå rukket å bli 7 uker. Goofy er i dag 3050g, Noah/Doffen 3000g og Dolly, som har blitt døpt Lulu av de nye eierne, er 2400g. De både spiser og drikker godt, og de ammer fremdeles litt. Spørs hvor mye lenger mamma Mira tillater det.

Dagene består stort sett i masse lek og soving. Noen bilturer inni mellom, hilse på katten og de andre hundene blir det også tid til. Den store nyheten denne uka, er at alle tre har lært sitt. Så nå øver vi litt på det hver dag. I dag har de opplevd regn for første gang. Det virket ikke som om det stoppet dem fra å ville være ute å leke. 

Noah                                                                                                  Goofy

Lulu

Hilsen Goofy, Noah, Lulu, Mira, Tage og Maren

Denne helgen er vi kun 4 stk på innstruktør kurs del I. Det er to stk som ikke kan komme og må ta denne helgen + eksamen sammen med neste kull på del I. For å få ta eksamen må en ha vært med på alle helgene, hvis ikke må en vente til neste kull skal ta del I.

Borghild og jeg har vært på alle helgene og er klare for eksamen den 16 og 17 juni. For å bestå del I må en ha bestått både teoridel og praktisk del. Jeg er ikke bekymret for den praktiske delen. Den kan Maja veldig bra. Men teoridelen må jeg bruke tiden fremover til å ta tak i. Men skal nok fikse det også håper jeg så jeg kan begynne som planlagt på del II til høsten.

I den praktiske delen må en ha 3 triks og 7 lydighetsøvelser. Disse 10 øvelsene må gjennomføres uten belønning underveis. Maja har inn i buret, gi høyre og venstre labb på kommando og kyss som triks. 

Maja's 7 grunnøvelser er:

På plass

Apportering

Avstandskommandering fra sitt til ligg

Utgangsstilling

Sitt, bli, gå fra henne og gå tilbake, stå 2 meter bak henne før jeg går inn på plass og sier sitt opp.

Innkalling fra sitt

Maja klarer hele kjeden uten belønning underveis. Stolt mamma! For at hun skal huske bedre hva hun skal gjøre og at programmet skal sitte uansett hva en kommanderer hunden til, så baklengskjeder vi kjeden.

Å baklengskjede betyr at vi begynner med den siste øvelseni kjeden og så gjør vi den neste øvelsen + den siste før vi belønner. Deretter siste øvelse, nest siste øvelse og øvelsen før den nest siste og belønner siste øvelse. Da skjønner hundene at når jeg har gjort den siste øvelsen får jeg belønning og jobber dobbelt så hardt for å komme til belønningen. En har lov å belønne etter siste fullførte øvelse etter kjeden er gjennomført. Kjeden vil sitte bedre enn hvis den er framkjedet som vil si at en begynner med den første øvelsen først under trening og belønner ikke før en kommer til slutt. Hunden vil da dabbe av underveis i kjeden siden det er langt frem til belønning.

For å lage en god kjede er det viktig at alle grunnøvelsene sitter som et skudd før en begynner å kjede øvelsene.  Feks grunnøvelsen apportering. I denne delen er det flere delmomenter som må øves inn før du har en fullverdig øvelse. Maja har øvd inn Apportering som består av delmomentene: På plass, bli, kaste ut leke mens hun sitter og ser på meg før hun får beskjed om å å hente leken og levere den i hånden til meg.

Først så har jeg lært henne å ha leke i munnen for så å bytte leken mot en godbit. Når hun kunne bytte leken har vi gått over til at hun skal gi meg leken i hånden min. I løpet av den prosessen har hun prøvd å legge leken på bakken, men da har hun ikke fått godbit. Med en gang hun har vært i nærheten av å prøve å legge leken i hånden min fikk hun klikk og belønning. Med en gang hun la leken direkte i hånden min fikk hun jackpot med belønning og masse skryt. Da avbrøt vi treningen og tok pause for så å gjøre noe annet, før vi gikk tilbake til treningene. Det er viktig å avbryte treningen når hunden gjør noe bra. Da husker hunden det og er mer motivert til å begynne å trene igjen og vil lettere huske hva den skal gjøre så lenge treningene har blitt avsluttet når hunden får det til.

Deretter har vi trent inn delmomentene på plass og bli. Når hun kunne disse delmomentene med belønning og så uten belønning, satte jeg sammen delmomentene til en hel øvelse som her blir  apportering. http://no.wikipedia.org/wiki/Apportering

Kan ikke hunden delmomentene skikkelig, vil du heller ikke klare å få til grunnøvelsen skikkelig og i allefall ikke klare å få hunden til å lære en hel kjede med øvelser. 

I dag skal vi lære å baklengskjede de 10 øvelsene vi har valgt ut selv. Maja og jeg gleder oss til tross for at vi alt har øvd mye på kjeden vår og hun kan hele kjeden sin uten belønning!

I dag er den store norske nasjonaldagen her. Det er desverre som vanlig kaldt og regnbøyer i Stavanger, slik det har vært de siste 3-4 årene.

Jeg har fast 17 mai rituale og det er tur med hundene og en tur opp til naboene mine Lise og Tor for å grille. Det gleder jeg meg til. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke vært i byen på 17 mai de siste 15 årene. Det blir for mye folk for meg rett og slett. Husker når jeg var liten at det var veldig stas med 17 mai. Masse is og pølser stod på menyen.

Jeg spilte i trommekorpset noen år og måtte gå i tog uansett. Vi hadde faktisk eget trommekorps og det var sykt kult. I flekkefjord var jeg  orangeruss da jeg gikk ut av 9 klasse på ungdomsskolen og blåruss når jeg var ferdig med handel og kontor. Det var en kjekk tid som russ. Etter den tid har jeg vært og sett på tante ungene mine når de gikk i barnetog. Men etter at jeg flyttet til Stavanger har jeg kun vært hjemme i Flekefjord en gang på 17 mai. Nå er tanteungene mine så store at det er liksom ikke så kjekt og viktig at tante kommer hjem og vinker til de i barnetoget. 

Jeg har derfor lagt meg til ritualet med lang tur med hundene, grilling hos naboene og nedvask av kjøkkenskaper av alle ting. Det trengs vist sier pappa.......Heldigvis har jeg ikke så stort kjøkken:).

I går fikk Johnny og jeg en følelse av 17 mai feiring da vi var på miljøtrening i Sola sentrum. På Sande skole hadde de 17 mai trening på å gå fint i tog og det måtte jo trenes på. Johnny elsker barn, men syntes det var litt skummelt i begynnelsen med alle ungene som gikk i rekke og sang. Men det tok ikke lange tiden før det skumle gikk over til å være veldig kjekt. Vi fulgte etter toget rundt skolen på litt avstand og så var det helt greit med 17 mai tog syntes Johnny. Hadde glemt mobilen så jeg fikk ikke tatt noen bilder desverre. 

Robbin har allerede begynt 17 mai feiringen med å lage bulldoglyder i sengen. De lydene betyr: mamma jeg er våken og sulten og vil ha kong NÅ! Mamma Mona må nå bøye seg for å holde lydnivået nede. Snakk om å ha vaner innarbeidet og ikke minst spille på mamma sin samvittighet og la naboene sove ut før de skal feire 17 mai.

Håper alle får en fantastisk fin 17 mai! Men husk at det er ikke alle hundene som trives i byen på denne dagen. La hunden din være hjemme og slappe av mens dere koser dere med feiringen.

Hilsen Mona, Robbin, Maja, Alex og Smygen!

Mona's hundeliv er ikke så effektivt for tiden. Men det fungerer. Blitt kun turer og lite trening på hundene de siste ukene pga jeg ikke har vært i form. grrrrr. Heldigvis har jeg trent en del med Maja og hun kan eksamenskjeden sin til del I av hundetrenerutdannelsen. Flinke Maja. Hun elsker å trene og savner det nok vil jeg tro. Trening skal det bli nå fremover på alle hundene bare formen blir bedre!

Maja er en utrolig forveden hund. Hun har funnet ut at hvis hun hopper opp på putekassen på verandaen så kan hun se om det er Peik som hun elsker eller Kali som hun hater som er ute i hagen til Synne. Tante Lise fikk fanget dette herlige øyeblikket med bilde av Maja der hun får akkurat hodet over kanten på gjerdet når hun skal se over til Synne. Når Synne er ute med hundene vet jeg hvem hun er ute med. Jeg hører det lang vei på Maja. Hvis det er Peik så piper hun, hvis det er Kali så er det full bjeffing og ståpels. Jeg vet også hvem som går forbi gjerdet mitt først når Peik og Kali passerer. Hvis det er Kali så er det full bjeffing med en gang og så kommer Peik og da går det over til piping. Sykt vittig synes jeg, men sikkert til stor irritasjon for naboene. Heldigvis er det ikke så ofte de passerer i løpet av en dag:).

Maja var på besøk i hagen til Synne og Tomas og det syntes ikke Kali noe om og satte Maja skikkelig på plass i fjord sommer. Og etter den tid har det forholdet ikke gått så veldig bra. Kali likte ikke Maja og nå liker ikke Maja Kali heller og jeg tror hun hater at Kali bor sammen med hennes elskede Peik. Det er en stund siden hun har fått leke med Peik siden hun har vært halt. Men nå har hun vært heltfri noen dager og vi skal snart invitere inn Peik på besøk når Smygen reiser hjem. Smygen liker ingen hunder her i gaten min. Han klikke i vinkel på de. Har en mistanke om at Smygen elsker å være hos meg og hundene mine og alle andre hunder i gaten suger big time.

Min snille pappa og mamma kom på besøk på lørdag. Mamma ble til søndag og tok bussen hjem igjen til Flekkefjord. Jeg har hatt bilen på verksted til i går kveld og pappa var igjen her for å kjøre/være med meg og hundene på tur. Det er ikke så lett å gå med fire hunder og et par krykker på båndtur på Tjensvoll. Pappa har også vært snill og spylt verandaen min med høytrykkspyler, noe som trengtes etter en dårlig vinter og masse grønske. Og på toppen av det hele har han malt stua, kjøkken og taket begge plasser for meg. Tusen takk for hjelpen!

Mamma hadde med seg Alex på ekstratur på lørdag. De var rundt Mosvannet på båndtur og koste seg i det fine været. Alex hadde ingen utfall på hverken barn eller sykler. Det er lenge siden han har hatt utfall på barn nå så treningen har hjulpet. Men i det siste har Alex fått seg en ny hobby og det er å jage sykler. Helst her i gaten. Men som de fleste vet, så er gaten det største problemet når man har en usikker hund. Alt er verre i gaten. Så nå blir det trening på sykler fremover. Det er viktig å trene passeringstrening på alt når en har en hund som kan få utfall. Det har jeg gjort, men sykler har aldri vært noe problem før for et par uker siden.

Fikk dyrlegen til å ta en god sjekk på hele Alex når har fikk vaksine i forrige uke. Men det er ikke noe som tyder på at han har smerter. Alex har aldri likt barn, til tross for han ble sosialisert med barn når han var liten. Alex synes barn er skummelt. Men nå kan barn springe forbi han og hyle uten at han springer etter de og bjeffer. Men de må ikke komme nærmere enn 30 cm. Hvis barn vil hilse på han og jeg ikke får stoppet de i forkant, knurrer han for å si at dere trenger ikke komme nærmere meg nå altså. Dette må vi også jobbe mer med. Hovedfokuset mitt har vært å få han til å slutte å jage barn og det har han heldigvis gjort om ikke annet.

Robbins skal heldigvis få vaksine i dag. Han har gått 10 dager uten kortison og kan nå ta vaksine. I løpet av de ti dagene har den ene etter den andre furunkelen dukket opp mellom tåfisene hans. Stikker hull på de med skalpell slik at betennelsen kommer ut og de ikke blir så store at han plages for mye med de. Selv plasser vi har operert de vekk har det dukket opp nye furunkler i denne perioden på ti dager. Det kan se ut som det er kortisonen som holder furunklene i sjakk. Han har gått på penicillin i denne 10 dagers perioden, men det har ikke hjulpet mot at det har dukket opp nye furunkler desverre. Robbin er og blir et kortisonvrak. Men så lenge det hjelper han og han har et godt liv på det, så får det bli sånn. 

Er det noen av dere lesere i Rogaland som kan tenke seg å ta med Johnny på tur en dag eller to i uken på dagtid. Tone sliter med dårlig samvittighet når hun er på jobb hver dag og han er alene hjemme. Jeg kan ikke ha med Johnny nå når det er båndtvang. Det blir litt mye med både Maja og Johnny som er store hunder samt Alex og Robbin. Jeg har desverre ikke energi for tiden til å ta han med på egentur. Det hadde vært helt konge om noen som er hjemme på dagtid kunne tenke seg å ta med Johnny på tur. Johnny bor på Sola. Går fint i bånd. Elsker å jogge i bånd. Snill med andre hunder. Egentlig en mønsterhund til tross for sin størrelse. Johnny er også veldig glad i barn. 

Send en mail til mona@hundehjelpen.net hvis du kan tenke deg å ta med Johnny på tur på dagtid.

Hilsen Mona

Kom og vis frem din hund slik at alle kan få se hvorfor akkurat din rase- eller

blandings-hund er best!

Meld deg på rasedefilering på Dyrenes Dag!

Alle hunder og eiere er velkomne: store som små, rasehunder, hybrider og lett blanding. Alle hundene vil gå en runde i ringen mens vi forteller litt om akkurat din hunds rase eller blanding.

Når: lørdag 2. juni kl 1200

Hvor: Stavanger Smådyrklinikk, Hillevåg i Stavanger

Ring oss på 51510060 eller send oss en melding for å melde deg & din beste venn(er) på.

La oss vise frem og skryte litt av de flotte hundene i regionen!

http://www.facebook.com/pages/Stavanger-Sm%C3%A5dyrklinikk/102422149797700

Ragnhild har laget en fin serie med bilder og tekst av Robbin og Bob. Måtte bare legge den ut på bloggen. Bulldogger har det med å være siamesiske tvillinger. Smygen og Robbin hermer også mye etter hverandre. Utrolig personlighet på bulldogger. Det bør nesten være det også med tanke på alle sykdommene som følger med en bulle. Men dam så herlige de er:)

Hunder som ikke er vant med å være i byen og med mye folk rundt seg kan fort mistrives. Det kan være lurt å la hunden din være hjemme 17 mai. Det vil være den beste feiringen for hunden din.

Ellers ønsker vi alle en god 17. mai feiring.

Hilsen gjengen i Hundehjelpen.

Borghild fikk for 2 uker siden telefon om en liten pusekatt som kun var max 3 uker gammel. Den ble funnet forlatt langs veien helt alene. Borghild har gitt den melkeerstatning hver 3 time nå i halvannen uke og det går helt fint med henne.

Ninja - Magda og Gebho

Kattungen kan nå begynne å få litt fast føde i tillegg til melkeerstatning. Ninja- Magda som hun blir kalt er godt sosialisert med hunder og har du hun er det ingen hindring så lenge den liker katter selvfølgelig. 

Ninja-Magda og Nico

Ta kontakt med Borghild på mail: borghild@hundehjelpen.net hvis du har lyst å overta Ninja-Magda.

93266288,  92234409,  48086865

Hunden ble funnet i en garasje på byberg etter 24 timers leting. Lykkelig familie og lykkelige valper etter at Mist kom hjem igjen:).

Hei.

Da var det på tide med en liten oppdatering. Nå har valpene rukket å bli 6 uker. Alle vokser jevnt og ser sunne ut. Goofy, som er størst veier 2530gram, Doffen veier 2460gram og lille Dolly veier 2035gram.

Siden sist har vi fortsatt med å venne de til støvsuger, tv, hårføner, vaskemaskin, osv. De har fått hilse på seg selv i speilet, og det var kjempespennende. Dora passer på at valpene oppfører seg fint forann speilet!

Vi har også vært på noen små bilturer. De har ikke vært redde når vi har gjort dette, men Doffen ble litt kvalm første gang. De får også møte de andre hundene i hjemmet og katten daglig.

Dyrlegen har anbefalt oss å vente til de er vaksinert første gang, før de blir sosialisert med andre dyr. Dette skal skje på tirsdag, og etter det blir det små turer ned til sentrum, barnehagen, skolen og andre spennende plasser.

Ellers så er det mye fart i dem om dagen. De leker til de stuper. Det hender ofte at de sovner midt i leken, med bamser i munnen. Er egentlig veldig festlig å se på.

Nå både spiser og drikker de godt. Ut fra hva jeg har lest, pleier de begynne å drikke vann rundt 4 uker. Det var med stor frykt vi observerte at de ikke drakk. Først de siste dagene har de begynt å gå i vannskålen. Puh.. endelig! De har vel fått det de trengte gjennom morsmelka, men blir jo litt bekymret når ikke ting stemmer overens med det vi har lest. Men på den andre siden, så står det mye rart på nettet.

Tre trøtte valper som lærer seg å sove i bur til de skal fly hjem til Norge til sine nye hjem!

Blir spennende på tirsdag, når de skal få den første vaksinen. Kjenner at jeg nesten gruer meg litt. De er så små og uskyldige.

Det er foreløpig umulig å si noe som helst om hvem som kan være faren. Goofy har kraftig bryst, nesten som en engelsk bulldog og  har krafig hode, og er ikke så lang i snuten.

Doffen er litt mer atletisk i kroppen Doffen er spissere og Dolly en blanding. Blir veldig spennende å se hvordan de blir som voksne. 

Doffen har fått nytt navn av sine nye eiere og heter nå Noah. Noah og Dolly skal bo i Stavanger når de kommer til Norge. Goofy skal til en herlige jente i Oslo.

Dolly er hun med mest hvitt på øret. 

Hilsen Dolly, Doffen/Noah, Goofy, Mira, Tage og Maren

Det siste året har jeg vært så mye syk at jeg har bestemt meg for å ta permisjon et halvår fra Hundehjelpen. Det er trist men jeg er nødt til å prioritere egen helse. Nå har jeg vært så mye syk i det siste at jeg har ikke klart å fulgt opp alt jeg ville og derfor overtar Magnus med redusert drift frem til jeg kommer tilbake igjen fra permisjonen.

Borghild går også ut i permisjon sammen med meg. Borghild og jeg har jobber som team og vi er null uten hverandre og begge trenger en pause. Vi gjør dette på frivillig basis og det er til tider tunge tak å holde på med dette og vi trenger begge å lade batteriene og heller komme sterkere tilbake når permisjonen er over! Borghild har gjort en sykt god jobb for Hundehjelpen og jeg har satt utrolig pris på den jobben hun har gjort og støtten hun har gitt meg. TAKK BORGHILD!

Både Borghild og jeg tar hundetrenerutdannelsen del I på Siddis Hundeskole og har eksamen 15 og 16 juni. Vi tar derfor permisjon fra nå av for å lese til eksamen og trene hundene våre som skal opp til eksamen.

Magnus er grunnlegger av Hundehjelpen, men har full jobb, samboer, barn og mindre tid til å drive med dette. Magnus vil ta seg av de tingene han har tid til. Anbefaler å sende mail i stede for å ringe så Magnus tar kontakt så fort han har anledning.

Mail adressen til Magnus er vaktsjef@hundehjelpen.net.

Jeg kommer til å fortsette å blogge om hund og hundeting. Er det noe der har lyst jeg skal blogge om kan dere sende mail til mona@hundehjelpen.net:)

Hilsen Mona og Borghild

Aldri en dag uten hundetrening.

Denne hunden synes ikke noe om andre hunder når skal passere de i bånd og kan fort få et utfall på den møtende hunden. Men når hun er løs er andre hunder veldig kjekke og legger gjerne opp til lek. 

Hev 100% positiv hverdagslydighet og 100% positiv problemløsnings bøkene og en halt antidrasele i bilen 

Siden hunden i forkant ikke var trent på kinderegg la jeg opp treningen til å gå mot det som var skummelt for så å snu henne med å springe motsatt vei av markørhunden. Deretter snu og få henne til å gå mot hunden igjen og så snu henne igjen før vi nærmet oss gradvis markøren. Vi brukte god tid på å nærme oss markøren og snudde mange ganger underveis. Det gikk kjempefint og vi kom helt bort til den andre hunden og passerte uten utfall.  Hunden  syntes treningen var kjempekjekke og var rimelig sliten etterpå.

Det er flere måter å trene vekk utfall i bånd på. Det nyeste nå er å gå mot det som er skummelt uten bruk av godbiter. En starter treningen på god avstand. Markøren (annen hund) står stille langt borte. En går et lite stykke mot den andre hunden og snur før hunden får utfall. Slik holder en på helt til en ser at hunden ikke bryr seg om markøren.

En kan også bruke kindereggtrening som jeg skrev om på når jeg blogget om treningstur med Maja rundt mosvannet i 2011. Ved bruk av kinderegg treningen er det viktig at du står på god avstand med ryggen til det som er skummelt og at hunden ser det den synes er skummelt. I begynnelsen klikker du og gir godbit i det hunden ser på det som er skummelt. Slik holder du på helt til hunden tar kontakt med deg og da belønner du kontakt.

Det virker for mange rart at en skal klikke og belønne når hunden ser på det den synes er skummelt. Jeg hadde mange rare tanker om det i begynnelsen. Men når jeg kom inn i det så jeg fort at det funket utrolig bra. Hunden blir belønnet for å se på en annen hund uten å få utfall. Det er det viktigste og etterhver når den har blitt belønnet mange ganger nok og har roet seg ned vil hunden søke kontakt med deg og du fortsetter å belønne til hunden har roet seg ned. 

Det nyeste nå er å gå mot og snu hunden før den får utfall på markøren uten bruk av godbiter. Dette krever at man kan lese hunden godt og kan snu hunden før den får utfall. Dette er ikke en prosess som er gjort på 1,2,3. Velg den metoden som fungerer for deg. Det viktigste er at hunden ser det som er "skummelt" og ikke blir skånt for det. Da lærer den ingen ting og utfallene vil bli enda verre på sikt.

Det å bruke en halt antidra sele vil redusere utfallene da hunden blir dratt til siden og får ingen stramming eller blir holdt igjen på noen måte. Selen gjør at både du og hunden får en bedre opplevelse av tur og trening. Anbefales på det sterkeste hvis du har en hund som drar, får utfall, eller stresser mye på tur. Grimen gjør at hunden fort kan få nakkesleng hvis en drar skikkelig til og kan også forsterke utfall. Derfor antidraselen. Selen gjør at hunden blir dratt til siden og ikke bakover eller stramming rundt halsen. 

Du vil merke at du får en helt annen hund å gå tur med ved bruk av antidraselen i forhold til vanlig bånd, sele, strup eller snutebånd. Antidra selen kan du også bruke som vanlig sele hvis du ønsker det. Det er ring på toppen av selen som du kan feste båndet i. Det som er ekstra kjekt er at du fester selen i halsbånd slik at hvis selen skulle ryke eller hunden klarer å komme seg ut av den så har du en ekstra sikkerhet. Viktig å ikke ha strup som halsbånd når du bruker selen. Selen koster fra kr 169. Kommer ann på størrelsen.

Det er enklere hvis du ikke har trent kinderegg å bruke den nye metoden.Men da må du som sagt kunne lese hunden din før den får utfall, da har du best mulighet for at treningen går fortere. Babystep er rette ordet å bruke her. Gå kun få meter fremover mot markøren før du snur og går tilbake. Gradvis tilnærming er alfa omega. Avslutt treningen når det går bra og ikke kjør for lange økter. Da blir hunden bare sliten og faren for utfall er større. Maks 5 minutters økter i begynnelsen og så kan du øke på. Det betyr ingen ting om det er samme hunden som er markør over flere økter.  Kontakttrening er altfa omega uansett hvilken treningsform du velger. Hunden vil søke kontakt med deg når den er ferdig å se på det som er skummelt og du får en bekreftelse på at det er ok og gå videre nå.

Uansett hvilken metode man velger å bruke skal man starte treningen på LANG avstand og gradvis gå nærmere. Får hunden utfall kan du prøve å trekke hunden vekk fra situasjonen, hvis du har antidrasele på. Klarer du ikke å få hunden med deg, får en stå i det til utfallet er over. Treningen er ikke spolert av den grunn. Men pass på å ikke avslutt treningen med et utfall. Kjør en økt på lang avstand som ender godt før du avslutter treningen. Da har både du og hunden fått en god avslutning på treningen og blir mer motivert for å starte på nytt. 

Jeg har innlært ordet Ya i lys tone på mine hunder. Feks hvis jeg er ute og går tur og det kommer en hund i bånd og jeg har mine løse. Da roper jeg Ya og går motsatt vei av hunden som går i bånd. Ya ordet forbinder hundene mine med: hei nå får eg en godbit hvis eg snur. Ya ordet har vi trent inn på alt fra lyktestolper til mennesker og hunder som ikke finnes. Ordet må ikke forbindes med at nå må jeg snu for nå kommer det noe skummelt og gjerne blir tatt i bånd i tillegg. Ordet skal forbindes med: nå er mamme det kjekkeste på jord og hun blir kjempestolt hvis jeg kommer springende til henne og i tillegg så får jeg godbit som premie. Da vil jeg gå til mamma i stede for hunden som kommer mot oss i bånd. Kult! Ya ordet kan du også bruke hvis hunden din får utfall for så å springe motsatt vei.

Som du ser er det mange måter å gjøre ting på. Det viktigste er at du finner den metoden som funker for deg og hunden din. Lykke til med treningen.

Antidrasele, tid, tolmodighet, korte treningsøkter og avstand er stikkord her.

Lykke til med treningen!

Hilsen Mona

I går kom det en labbe som knapt kunne stå på beina sine til Tjelta hvor Siddis Hundeskole hadde kurs. Jeg var i konfirmasjon hos tanteungen min Mats i Flekkefjord så Borghild tok turen ut for å se på hunden.

Det var en eldre hannhund som slet med å klare å stå på beina. Det virket som den var full av HD og måtte legge seg ned når den kun hadde gått kort strekning. Hunden var selvfølgelig ikke chipppet. Borghild har hannhund i hus og ikke mulighet til å ta den med seg hjem til seg og det ble avtalt at Marianne skulle ta den med seg hjem hvis ingen meldte seg i løpet av dagen. Hunden fikk ligge i bur i bilen og slappe av mens kurset pågikk.

Tone som eier lokalene på Tjelta tok telefonen fatt for å ringe alle naboer i området, men det var ingen av de som savnet en gammel hund med vonde bein. Det kan se ut som hunden har blitt dumpet for å slippe avlivningskostnadene.

Marianne som jobber i Siddis Hundeskole tok kontakt med politiet, men det var ingen hunder som lignet denne som var savnet hos dem. Ingen meldte seg i løpet av dagen og de tok turen ned til Tu dyreklinikk, som anbefalte avlivning pga hundens helseproblemer og at hunden så ut til å lide. Men de var selvfølgelig ikke villige til å avlive hunden gratis.......

Neste steg ble å ringe politiet igjen for å få de til å ta hunden inn. Det gjorde de heldigvis og hunden har tilbragt natten hos falken. Hva som skjer videre med den vet vi ikke enda. Men skal holde dere orientert om dette.

Hadde vi bare hatt penger så skulle vi glatt tatt hunden med for avlivning. Men vi har gjeld til oppover ørene pga andre slike saker og det gjør jobben vår så utrolig vanskelig. Det virker så kynisk når vi må si til folk at vi pga økonomi ikke har mulighet til å hjelpe. Denne gangen steppet heldigvis politiet opp og det setter vi utrolig pris på. 

Det gjør vondt langt inn i hjerteroten og tenke på at denne hunden gjerne er dumpet for å slippe avlivningskostnadene, men likevel gjør det godt å tenke på at hunden nå får den hjelpen den trenger for å slippe å lide mer. Jeg sliter med å forstå tankegangen til folk som faktisk lar det gå så langt som det har gjort her før de tar hunden med til dyrlegen. Er det egoismen som råder? Bedre at eier har det bra og ikke vil miste hunden i stede for å gjøre det som er riktig for hunden? Kjenner det koker langt inn i sjelen og tårene presser på.

Vi velger å få oss hund og må da påta oss det ansvar som følger med. Det inkluderer å gi hunder et verdig liv og en verdig avslutning på livet. Slik denne hunden slet med å holde seg på beina er ikke et verdig hundeliv. Slike mennesker skulle aldri hatt hund og jeg håper inderlig at eier melder seg slik at en kan få en forklaring på hva som som er årsaken til at de har latt det gå så langt og ikke minst hvordan hunden har havnet alene på Tjelta. 

Hvem har ansvaret for å avlive hunder som lider blir mitt spørsmål. En blir sendt fra den ene til den andre når slike saker kommer opp i dagens lys. Sist var det Nille og hun dekket mattilsynet de nødvendige første kostnader eventuelt avlivning. Vii valgte å la Nille leve og vi la ut for de resterende utgiftene som kostet oss masse gjeld hos dyrlegen, men også utrolig mye glede med tanke på fremgangen til Nille. Mattilsynet har stengt i helger og det var ingen annen måte å løse dette på enn å overgi hunden til politiet. Denne hunden har det nok best med avlivning. Men hva med neste hund som blir funnet forlatt, syk og trenger legehjelp, men gjerne kunne levd videre hvis noen hadde betalt for dyrlegeutgiftene?

Vi skulle gjerne tatt på oss disse sakene, men det har vi BEKLAGLIGVIS ikke penger til. Vi sliter enda med gjelden etter Nille saken. Det er rimelig frustrerende å ikke kunne ha mulighet til å hjelpe hunder som kunne fått et godt liv etter å ha fått den nødvendige behandlingen de trenger for å leve et godt hundeliv videre. 

Det har blitt mange søvnløse netter og det blir nok mange flere i tiden fremover mot sommeren når dumpingen av hunder begynner for fult når ferien nærmer seg. Jeg gruer meg så det holder til fellesferien. Hør med naboen din allerede nå om de skal på ferie og om hunden skal være med. Fortell naboen din at det er vanskelig å få seg plass på kennel hvis en ikke bestille tidlig. Sett inn annonse i avisen og hør om noen kan tenke seg å passe hunden din i ferien, eller legg inn en annonse på hundehjelpens facebook side slik at du ordner deg feriepass i god tid før ferien begynner.

Takk Beate, Marianne og resten av gjengen på Siddis som tok ansvar og gjorde deres ytterste for å hjelpe hunden og få den inn i politiets varetekt! Godt jobbet!

Maja har den siste tiden vært halt både forann og bak. Hvordan hun ble halt bak kan du lese om i blogginnlegget her: http://www.hundehjelpen.net/blog/2012/04/11/Got-dam-for-en-ferie.aspx-

Maja begynte å halte forann kort tid etter at hun ble halt bak og jeg tenkte at det nok sikkert var feilbelastning. Men den gang ei. Torsdag hadde vi time til røntgen og det viste seg at hun har ad.  Heldigvis har Hafrsfjord smådyrklinikk har gjort avtale med en av de fremste kirurgene i Norge og han kommer ned til Stavanger og opererer i stede for at vi må reise til Bergen med hundene våre når de trenger operasjon. Han heter Vetrinær Erlandsen og holder til ved MasterVet i Bergen. Han kikket på bildene av Maja og mente at hun ville bli helt god med operasjon. Men det koster flesk. Mellom 15-18 000 kroner for operasjonen. Jeg har allerde brukt over 9 000 av forsikringen min på 15 000. Og de fleste forsikringsselskap dekker ikke ad operasjoner desverre.

Hunder kan fint leve med ad og mange slår det ikke ut på. Men Maja er for tiden halt og gjør vondt inni meg selv om hun fint går tur uten at det ser ut til å gjøre henne all verden. Hun får smertestillende. Ad slår ofte ut i perioder. Jeg har enda ikke hatt en rottweiler som har blitt over 5 år og det var en av grunnene til at jeg valgte Maja da hun så ut til å være veldig god i beina sine.

Adi hadde ad og Amy hadde kneproblematikk som ikke kunne opereres.

Maja skal bli over 5 år. Men jeg må først spare opp penger til operasjon. Jo fortere jo bedre sier dyrlegen. Da er sjansen størst for at hun blir helt bra etterpå. Han fortalte at han hadde selv en engelsk bulldog på 10 mnd som han har operert for ad og han springer villmann rundt nå 3 mnd etter operasjonen. Det høres veldig lukrativt ut. 

Maja skal uansett ikke lide  og blir behandlet med smertestillende frem til jeg får spart opp penger til operasjon. Maja var heldigvis fri for hd og det var positivt om ikke noe annet. 

Eg er bare maks uheldig med dyra mine. Det er helt utrolig at det går ann altså.....

Vi har adoptert Siko, en rottweiler på 7 år, gjennom Hundehjelpen. Første gang jeg så ham kjente jeg hjertet hoppe over en takt i ren forelskelse og fikk ham ikke ut av tankene. Du kan lese på Hundehjelpens blogg om hvordan vi kom i kontakt med ham: http://www.hundehjelpen.net/blog.html

Han har blitt trent opp som lydighetshund i sine første 2 år, men dette har han ikke fått praktisert de siste 5 årene, så det finnes mange skatter vi skal trene frem igjen. Siko elsker å jobbe! Han stråler hver gang han får en kommando.

Den største bonusen ved dette tilskuddet til familien er å endelig se min samboer Jone våkne til liv igjen! Han var veldig skeptisk til å få Ronja og enda mer når jeg sa vi skulle få en ny hund.. Han har ennå ikke kommet over tapet av Kali og følte dette var en invasjon av hennes minne.. Men Siko åpnet hjertet hans! Ekte pappagutt fra første stund og mannen min har endelig blitt seg selv!

Siko peser litt ennå og har ikke helt innsett at det er her han skal bli gammel og grå, men tviler på at det tar mange dagene før han føler seg hjemme. Gleder meg sinnsykt til Ronja blir ferdig med den hekkans løpetiden, så flokken endelig kan bli komplett!!!!! Min kjære nevø Daniel, som bor rett borti gata, er så snill å passe på henne imens. Han er utrolig dyktig med henne og jeg skal ikke se vekk fra at hun kan nye triks når hun kommer hjem ;) Ronja digger Daniel, så jeg tror absolutt ikke hun lider noen nød. Men savner mammadalten min noe sinnsykt! Kanskje det er jeg som er Ronjadalt? *knise* Gled dere til å møte på den nye sjarmgutten vår! Dette er en hund som er umulig å mislike!!!!

 

Nå har Siko vært i hus siden fredag og mer av personligheten hans begynner å skinne gjennom. Fremdeles øser han seg opp med pesing, tripper litt når han blir ivrig og skvetter ganske mye ute, men så er det nå naturlig at han er litt urolig ennå. Det tar jo litt tid å bli vandt til en helt ny livssituasjon, men ser gladgutten i ham :)

Sånn rent i praksis er han utrolig bra sosialisert med alt av dyr vi har støtt på til nå, fugler, katter, hester, geiter og til og med en svane som prøvde å banke ham! Siko liker VELDIG godt å bade, han kaster seg rett uti og nyter det! Det er ikke like enkelt når 'Kongen på Vannassen' ikke tillater slikt (les; meget territorial svane..haha), men vi skal nok klare å finne andre vann han kan få boltre seg i! Siko har et vennlig språk ovenfor andre hunder, men jeg ser han blir fiksert når de dukker opp, så her må det passeringstrening til for å få ham til å ignorere dem.

Var forøvrig i hundeparken med ham og selv om det var 'jukke hunder' tilstede, hilste han, ignorerte han og trakk seg heller vekk. Jone traff på en dame med en rottweiler/doberman miks, dette førte til et kjapt basketak der den andre hunden begynte og Siko svarte (Jone har innsett at det var litt naivt av ham å slippe ham løs i denne situasjonen). Han er tross alt en 7 år gammel gutt og finner seg ikke i å bli snakket frekkt til av små jypplinger. Så som sagt; Passeringstrening.

Ellers merker jeg at Siko trekker seg litt vekk når hender nærmer seg, du kan for all del klappe ham på rompa, men han loggrer seg bort hvis man klapper hodet.. Tror det er en tillits-ting som kommer til å roe seg etterhvert, men vil trene litt håndteringstrening og targets med han for å vise at hender er kjekke ting :) Han prøver å lure seg unna med 500 andre triks istedet for å ta snuten mot hånden, men jeg er ganske tålmodig av meg og har ikke dårlig tid..

Hadde det vært opp til Siko ville kjøleskapet alltid vært på vid gap, makan til matvrak skal man lete lenge etter! (Ja, Mona, jeg tror Robbine muligvis har møtt sin likemann hehehehehe). Stomer alltid inn på kjøkkenet i lykkelig håp om å snike en godbit, så da har regelen blitt at han ikke får være inne på kjøkkenet når vi oppholder oss der. Enkelt og greit.

Han tror også det er uhøflig å komme opp i sofaen, men det endrer seg nok når den lille sofagrisen vår kommer hjem igjen, hahaha! Ronja får lære ham luksusproblemer ;) Jeg har nå klart å lokke ham oppi og da vrir han seg over på ryggen, lager koselyder og ELSKER magekos!

Ser en hund som holder på å komme ut av skallet og gleder meg til han blir skikkelig trygg på oss og sine nye rutiner. Og for all del; til den gode Røverdatteren vår kommer HJEM!

Vil få fatt i noen som har drevet på med søk/lydighet/spor osv, for ser Siko ser etter tegn og at jeg kanskje kan plukke opp noen tips for å dra ut noen av hans skjulte talenter! Han nyser litt og snøfter, men det kan være en reaksjon på medisineringen, så det holdes under oppsikt.

 

Igår dro vi til Vårlivarden med Siko for å se hvordan han ville trives på fjelltur. Her viste han å være i sitt ess! Veldig flink til å se hvor han går og velger den beste ruten, flytter seg ut av veien når det kommer folk. Med vår flaks traff vi jo på 3 tisper med løypetid på veien, så det er jo ikke rart Siko fikserer på hunder for tiden, han tror jo alle er en potensiell date *ler* Kommer nok til å roe seg når hormonchipen begynner å fungere :) Han pep litt amorøst mot dem og ble med oss videre når vi sa klart ifra.

Jone har endelig funnet sin turkamerat! "Bare behold byhunden din du (les; Ronja), vi gutter skal dra på telttur!" Må jo le.. Ronja koser seg flatt i fjellet hun også, men er ennå valp, så det er jo klart at hun blir fortere sliten. Men synes likevel det er fantastisk å se hvordan Jone og Siko har bundet seg til hverandre allerede!! Siko forguder jo Jone og jeg har en snikende mistanke om at Jone har samme følelser for Siko ;)

Nå har Siko også forstått hva familiekos er og kommer opp i sengen om morgenen for kos og godlyder!

Hilsen Cathrine, Jone, Ronja og Siko

22 000 lesere i apil på bloggen. Totalt trafikk på hjemmesiden var 9800. Det vil si at det er mange som har lagret bloggen som favoritt. I LIKE!

Jeg er så takknemlig for at SÅ mange følger med oss. Det er utrolig viktig og ikke minst motivasjon for å fortsette å blogge. Jeg er en STOLT hundeblogger!

Aslak som forsvant på mandag har kommet hjem igjen etter blogginnlegget mitt.

http://www.hundehjelpen.net/blog/2012/05/02/Hund-savnet-p%C3%A5-Tjelta.aspx

Hunden ble hentet av falken samme ettermiddag. Eier ringte direkte til politiet og har hatt daglig kontakt med både falken og politiet og fått negativt svar fra de selv om hunden har vært i dems forvaring.

Det er helt utrolig at de ikke klarer å koordinere. Jeg ba eier ringe de daglig siden vi vet at politiet ikke har kontrollen på hva som blir meldt inn. Vi letet en hel helg etter en hund og etter 3 dager ringer falken og sier at hunden har stått hos de siden fredag uten at politiet klarte å koble svart hund som ligner på en labrador med at det var en labrador vi letet etter.

Ringte eier så fort jeg så at en dame hadde skrevet på Hundehjelpen sin side på facebook at denne hunden var levert politiet. Jeg ba eier ringe gausel fritidsgård og joda de hadde Aslak inne de. Falken hadde levert den opp på tirsdag. Helt utrolig at det går ann.

Eier var kjempeglad for å få Aslak tilbake og jeg var kjempesint for at han må betale regningen selv om han har meldt hunden savnet og etterlyst den hver dag hos politiet og falken og ingen av de klarte å koble at det var Aslak. Grrrrr mona blir sinna altså.

Men det endte nå godt og hunden var veldig glad for å se eieren sin igjen:)

Var innom på Hafrsfjord Smådyrklinikk i går og fikk da vite av Vibeke at det er funnet tungeorm her i Stavanger på hund. Det er viktig å ikke bli helt hysteriske i tiden fremover. Men passe på at hunder som kommer inn til landet får seg en tidagers ormekur når de kommer her. Ikke minst gi alle vaksiner og behandlinger før hundene blir tatt inn til Norge. Ikke kjøp hunder fra utlandet med mindre de har pass og det står skrevet i passet at hundene er behandlet mot parasitten. Her kommer skrivet fra mattilsynet. 

- Ikke ta med gatehunder hjem til Norge

Publisert: 30.04.2012

Sist oppdatert: 30.04.2012

Denne uken ble parasitten

(tungeorm) påvist i Norge for første gang. Parasitten ble funnet på en gatehund som var hentet fra Romania til Norge. Mattilsynet advarer på det sterkeste å ta med seg gatehunder hjem fra ferie.

Det er ikke ulovlig å ta med seg gatehunder inn i landet, men Mattilsynet advarer likevel på det sterkeste mot å gjøre det.

- Her må folk ta ansvar, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk. - Å ta med seg gatehunder hjem fra andre land, betyr en betydelig økt risiko for at det kommer nye parasitter og sykdommer inn til landet. 70 til 75 prosent av nye menneske-sykdommer kommer fra dyr, svine- og fugleinfluensa er eksempler på dette.

Det er ikke forbudt å ta med seg dyr inn i landet, så lenge dyret har de nødvendige papirer.

- Men også veterinærpapirer kan gi en falsk trygghet, sier Landsverk. - Vi kan ikke alltid stole på de papirene som forevises oss når dyrene kontrolleres ved grensen. Det har blitt oppdaget falske papirer og at informasjonen i dokumentasjonen ikke har vært korrekt. Derfor må vi be om at folk bruker hodet og ikke tar med seg dyr som de ikke kjenner smittehistorien til. Folk som tar med seg dyr hjem fra reiser gjør det gjerne for å hjelpe lidende dyr. Men vi vil oppfordre dem til å tenke over at de da utsetter andre dyr, både kjæledyr og ville dyr, for smitte som vi ikke har i landet – og som vi definitivt ikke ønsker å få hit.

Må fjernes kirurgisk
Tungeormen er en såkalt zoonose, det betyr at den kan smitte fra dyr til menneske. Folkehelseinstituttet opplyser at parasitten ikke vil føre til alvorlig sykdom, men en smittet person vil likevel kunne føle ubehag, og parasitten må fjernes kirurgisk.

Tungeormen lever i nese, svelg og luftveier hos dyr, og kan smitte både til mennesker og til andre hunder. Parasitten kan også etablere seg i norsk fauna.

- Mattilsynet advarer mot å innføre dyr med ukjent smittehistorie fra utlandet. Risikoen for å innføre nye sykdommer til landet er stor. Selv om tungeorm ikke utgjør noen fare for alvorlig sykdom hos mennesker, ønsker vi ikke denne parasitten her. Dette viser også hvor lett det er å få inn uønskete sykdommer inn i landet. Neste gang kan det være en parasitt med langt mer alvorlige konsekvenser, advarer Landsverk.

Mattilsynet vurderer pålegg om avlivning
Det finnes i dag ingen metode for behandling av hunder som har fått denne parasitten. Mattilsynet vurderer derfor om det skal bli pålagt å avlive hunder som har denne parasitten. Den viktigste bakgrunnen for det er den faren smittede hunder kan utgjøre for andre hunder og for norsk fauna. Mattilsynet har bedt Veterinærinstituttet om å vurderer dette.

Økt innførsel av kjæledyr til Norge
Etter at reglene for reising med kjæledyr ble endret fra januar 2012, er det blitt enklere å klargjøre hunder for innførsel til Norge. En konsekvens er at det nå innføres langt flere kjæledyr til landet. Mattilsynet har også registrert at flere nordmenn tar hånd om og adopterer gatehunder fra flere land innen EU, særlig er det innført mange gatehunder fra Romania.

Norge har hatt og har en unik helsetilstand i hundepopulasjonen, og Mattilsynet er nå engstelig for at denne importen vil kunne true god, norsk dyrehelse.

Farlige gatehunder
Gatehunder som lever et ubeskyttet liv utenfor et privat hjem løper større risiko for å pådra seg ulike sykdommer enn dyr som bor i et hjem. Smitterisikoen er langt større fordi tettheten av hunder er stor, fordi dyrene parer seg ukontrollert og oppsøker søppelplasser og andre urene steder. I tillegg utsettes de i større grad for insekter og parasittangrep som kan overføre sykdommer. Flere av disse sykdommene kan så igjen overføres til andre hunder og enkelte kan også overføres til mennesker. En del av disse sykdommene kan ligge latent over tid, og kan bryte ut når dyrene utsettes for stressituasjoner, som transport og miljøskifte.

Det kan være vanskelig å se om et dyr er smittet av sykdom eller parasitt. Denne aktuelle parasitten ble oppdaget ved en tilfeldighet på en ellers symptomfri hund.

- Mattilsynet gjør det vi kan for å stoppe syke dyr, men vi kan ikke sjekke alle dyr som kommer over grensen, sier Landsverk.

Andre måter å hjelpe gatehundene på
Dersom man ønsker å hjelpe gatehunder, anbefaler Mattilsynet at dyrene hjelpes i hjemlandet. Dette kan gjøres ved å støtte organisasjoner som arbeider for dyrevern og dyrehelse i hundenes hjemland, og som arbeider for å redusere antall slike dyr.

Hei igjen.

Våre hunder fra spania får alt det de skal ha i forhold til den nye parasitten som er funnet selv om de ikke kommer fra Romania. Vi tar ingen sjanser.

Nå har valpene blitt 4 uker og tre dager. Denne uken har vi begynt å gi dem oppbløtet tørrfor. Valpene smaker på det, men er ikke kjempebegeistret. Tenker at innen noen dager, så spiser de som bare det. 

Dolly                                                                                                        Goofy    

Alt er nytt og spennende for dem. De har vært ute på gresset for første gang. Det virket som om de synes det var rart å gå på, men de koste seg. De har møtt de andre hundene, og det var mer spennende for de voksne hundene enn for valpene. 

Dora og Tila hilser på valpene.                              Sassy hilser på valpene ute sammen med Tage

Doffen er fortsatt ledig for nytt hjem. Goofy og Dolly har fått seg nye eiere når de kommer til Norge.

Valpene har også hilst på katten, men det blir veldig kort foreløpig, for han springer av gårde så fort han får sjangsen. Vi har en litt pysete katt. Ellers så har de stor interesse for alt. Brusflasker, leker, tøfler og sandaler blir utforsket. Vi har begynt å venne dem til støvsugeren, hårføneren, sentifugen på vaskemaskinen, osv. Planen videre er å finne noen barn som kan komme å hilse på dem av og til, slik de blir vandt med dem også.

Mamma Mira begynner å bli ganske så streng med dem når de herjer for masse. Og det virker som om valpene, og spesielt de to guttene, vet akkurat hvile knapper de skal trykke på for å irritere henne. De har fått mange skarpe tenner, så tror nok at det begynner å gjøre litt vondt å amme, men mamma Mira er tøff og biter tennene sammen.

De er skikkelig festlige nå, springer rundt, hopper og leker. Det er veldig kjekt å følge dem.

Snakkes snart!

Hilsen Doffen, Goofy, Dolly, Mira, Tage og Maren